Strømnett verden over sliter med å håndtere energibruken kunstig intelligens (KI) krever, skriver Financial Times. Flere land har derfor begynt å rygge ut av avtaler om nyetableringer av datasentre – blant annet Irland, Tyskland, Singapore og Kina, samt Amsterdam og delstaten Virginia i USA.
Felles for dem er at de er land eller steder med en sterk markedsposisjon innen datasentersegmentet. I Irland går en femtedel av landets energi direkte til datasentre i dag. Nå krever myndighetene at datasenteroperatørene også bidrar til utbygging av strømnettet.
Blir annerledes med KI
Hva så med Norge? Realiteten er at datasentre utgjør en liten del av det totale energiforbruket vårt – selv med gigantetableringer som Google, Tiktok og andre store prosjekter om bord. Én grunn til at Norden, og spesielt Norge, ligger litt etter sentrale byer i Europa, er at datasentre tradisjonelt har vært avhengige av nærhet til finansmarkedene på grunn av fiberkapasitet og hastighet, eller latency, som det heter på fagspråket.
Med kunstig intelligens blir dette annerledes. KI er ikke så avhengig av latency som tradisjonelle datasentre, i og med at hovedgeskjeften er læring og lagring av kunnskap. Dette gir muligheter for etableringer der energikostnadene er lavere og energien er fornybar og – ikke minst – mer tilgjengelig. Norge krysser altså av for tre av de tre viktigste parameterne for valg av lokasjon for KI-datasentre.
De som driver behovet for utvikling av datasentre verden over, er blant verdens seks største selskaper. Det som skiller denne gruppen fra mange andre selskaper som konkurrerer om den rimelige og tilgjengelige energien, er at datasenterindustrien representerer en etablert gruppe selskaper som har høy verdiskapning per megawattime brukt. De har også en klar forretningsidé, noe som gjør tiden fra bygging til drift kort. I tillegg er de opptatt av å ivareta omdømme og bærekraft, ettersom det har direkte utslag på selskapenes børsverdi.
Energieffektivisering
Når flere land truer med avslag på søknader om etablering av datasentre på grunn av strømforbruket, er tiden inne for at aktørene som ønsker å etablere datasentre, tydeligere viser hvordan de kan bidra til særlig én ting: energieffektivisering.
Energieffektivisering vil ha enorm betydning for et land som Irland, der nasjonens klimamål står i fare for å falle på grunn av datasentrenes voksende strømforbruk. Selv 1 prosent energieffektivisering av KI-datasentre vil tilsvare det årlige strømforbruket til omtrent en halv million husholdninger i 2028. Hva vil så dette bety for Norge?
Norsk byggenæring og industri er fra før ledende innen energieffektivisering. Vi er også langt fremme globalt på automasjon og digitalisering. Når Norge fra før er et attraktivt land å etablere datasenter i, har vi mulighet til å bygge beste praksis.
Relativt liten andel
Norge er godt posisjonert når store globale aktører vurderer lokasjoner for behandling og lagring av data. Et kjølig klima reduserer bruken av energi til kjøling. Energien som brukes, er fornybar, i motsetning til land som Tyskland og Storbritannia, hvor CO2-intensiteten per kilowattime (CO2eq/kWh) er opptil tolv ganger så høy.
I januar slapp The Norwegian Datacenter Industry en rapport som dokumenterer at datasenterindustrien i Norge har en maksimal installert effekt på 501 megawatt, hvor cirka 150 megawatt av kapasiteten er utnyttet. Dette tilsvarer rundt 1 prosent av Norges energiforbruk.
For å sette ting litt i perspektiv: Selv om Norge nesten ukritisk godtar alle etableringer av datasenter de kommende årene, vil det totale energiforbruket til datasentrene utgjøre en relativt liten andel sammenlignet med energiforbruket fra bygninger, industri og transport. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har spådd at datasentre vil bruke 5 prosent av Norges energiforbruk i 2050. Anslaget ser ut til å stemme, selv når mulige etableringer av datasentre for store internasjonale IT-giganter er inkludert.
KI-flyktninger
Akkurat nå er Tyskland Norges største konkurrent i datasenternæringen. Foreløpig leder Norge som mest attraktiv for nyetableringer, på grunn av politisk ro, økonomisk stabilitet og et kaldt klima. Det stiller oss i en særposisjon: Norge kan ta imot flere KI-flyktninger fra Europa uten at det kneler energiforsyningen vår.
I et globalt perspektiv er det også verdt å minne om at det er langt bedre å forsyne kunstig intelligens med 100 prosent fornybar energi fremfor med kullkraft, som dessverre er alternativet i mange land.
Hvis vi i tillegg vinner noe så «kjedelig» som energieffektiviseringskampen, kan Norge bli en ledende global datasenternasjon. Det kan vi gjøre uten at det går på bekostning av nasjonale klimamål – i motsetning til mange av våre største konkurrenter.
