Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til tips@digi.no
Det digitale skiftet er i ferd med å bli det store eierskiftet. Facebook, Apple, Amazon og Alphabet har nå en samlet børsverdi på i underkant av 5000 milliarder dollar - tilsvarende den årlige verdiskapningen i verdens tredje største økonomi, Japan.
Nylig måtte de fire store møte i kongressen og svare på anklager om makt. Facebook beskyldes for å kjøpe opp konkurrenter, som WhatsApp og Instagram, for å hindre konkurranse. Facebook beskyldes også for å spre falske nyheter, polarisere debatten og dele data slik at man kunne målrette politisk annonsering og dermed påvirke valgutfall - i presidentvalgkampen for fire år siden.
Apple anklages for at de gjennom Appstore bestemmer hvilke apper som får plass på iphonen og at de gjennom egen betalingsløsning får 30 prosents av alle salg. Google, som eies av Alphabet, anklages for favorisering av egne og partneres søkeresultat, kontrollen over global annonseteknologi og at Google tvinger mange produsentene til å bruke Google som standard. Google har også fått kritikk for å kjøpe opp konkurrenter, blant annet DoubleClick og AdMob.
Facebook-partner: Lytter til samtaler i nærheten av smarttelefoner
Maktkonsentrasjon
Amazon, som forventes å etablere seg i Norge i løpet av kort tid, beskyldes for å bruke brukerdata til å lage egne tilbud og tvinge andre forhandlerne til å bruke Amazons systemer som er dyrere. På den måten taper stadig flere forhandlere i konkurransen med Amazons egne produkter.
Det teknologiske skiftet har ført til en enorm maktkonsentrasjonen. Og nedstengingen som følge av pandemien har gjort plattformselskapene enda mektigere. Amazon hadde en økning i omsetning på 40 prosent i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Driftsresultatet endte på nesten 6 milliarder dollar, som er en dobling fra samme periode i fjor. Og eieren av Amazon, Jeff Bezos, har økt sin formue med 65 milliarder dollar så langt i år. Dette gjør Bezos til verdens rikeste person.
Det finnes andre måter å organisere eierskapet på. Professor Amy Webb (NYU) mener kunstig intelligens bør reguleres som et kollektivt gode. Og dersom plattformselskapene eies av brukerne, enten det er tilbyderne eller etterspørrerene, unngås mange av de negative effektene.
Lav ulikhet + tillit = lykke
Den norske modellen bygger på liten ulikhet, mangfold, samarbeid og felleskap. Liten ulikhet og høy tillit er viktige drivere til lykke og forklaringen på hvorfor Norge år etter år blir kåret til å være blant de lykkeligste landene i verden (Wold Happiness Report). Dette kan være forklaringen på hvorfor nordmenn mener nasjonalt eierskap er best og eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen og for sysselsettingen (Ipsos).
IMF spår en arbeidsledighet på 9–10 prosent ledighet i Norge som følge av den store nedstengingen. Den sesongjustert arbeidsledighet i juni var på 4,9 prosent mot 3,8 prosent i februar. Til sammenligning har professor ved Norges Handelshøyskole Ola Grytten beregnet at total arbeidsledighet under den store depresjonen fra 1930 til 1931 steg fra 6,4 i 1930 til 10,4 prosent i 1931 (Wikipedia).
Vi trenger et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Men viktigere enn noen gang blir evnen til å sikre arbeidsplasser. Nå haster det med en plan for hvordan vi best skal ta vare på norsk eierskap, den norske modellen og det norske demokratiet i et digitalt skifte. Hvem vil vi skal eie Norge?
Ny Google Cloud-sjef: Skal jobbe tett med konsulentselskapene
