Regjeringens digitaliseringsstrategi fremhever samarbeid med privat sektor for å effektivisere tjenestene og avbyråkratisere ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Målet er at 80 prosent av offentlig sektor bruker KI innen 2025 og at alle statlige virksomheter har tatt det i bruk innen 2030. Løftet vil kreve spisskompetanse og evne til rask gjennomføring.
Dessverre viser regjeringens budsjettforslag at de neppe vil innfri ambisjonen. For budsjettforslaget reflekterer ikke det høye målet, og uten KI-milliarden blir det vanskelig å oppnå. Samtidig står regjeringen i fare for å undergrave egne mål ved å redusere konsulentbruk i statlige etater.
Konsulenter tilfører oppdatert og nødvendig kompetanse og gjennomføringskraft, spesielt på områder hvor offentlig sektor mangler kapasitet og oppdatert ekspertise. Med dette utgangspunktet er det vanskelig å se hvordan Norge skal kunne konkurrere med de mest digitaliserte landene.
Mer enn bare «innleide hoder»
Det er ikke teknologien som begrenser digitalisering i offentlig sektor, men hvordan ressursene brukes. Konsulenter er ikke bare «innleide hoder», men representerer erfaring fra prosjekter på tvers av bransjer og fra andre land vi ønsker å lære fra. De gir tilgang til ekspertise som ofte ikke finnes internt i offentlig sektor.
Denne erfaringen er spesielt viktig når vi ser på komplekse digitaliseringsprosjekter, som krever spesialisert kunnskap innen kunstig intelligens, dataanalyse og IT-arkitektur. Ofte er den ikke tilgjengelig i statlige etater, og det er urealistisk å tro at den kan bygges opp internt på kort sikt, ei heller er det rasjonelt eller samfunnsøkonomisk fornuftig.
Skal produktivitetsgevinster oppnås samtidig som kvaliteten på offentlige tjenester heves, må tilgjengelig kompetanse benyttes, både fra offentlige ansatte og fra konsulenter. Det handler om å tenke stort – sammen.
Menneske og maskin er best sammen
Offentlig sektor står overfor en enorm oppgave med å effektivisere, men den har samtidig begrenset kapasitet. At regjeringen kutter – og fortsatt vil kutte – innleie av konsulenter, gjør veien til økt produktivitet og kvalitet lenger. Har vi råd til å la være å la maskiner gjøre jobbene de er best til, mens den knappe arbeidskraften her i landet kan gjøre jobbene de er best til?
Erfaringene fra privat sektor viser at konsulenter ofte er avgjørende for å lykkes med store digitaliseringsprosjekter. Konsulenter tar med seg evne til nytenkning, fart og kapasitet til å gjennomføre løsninger som ellers ville dratt ut i tid. Kutt i konsulentbruk vil føre til forsinkelser, høyere kostnader og utsatt kvalitetsheving på tjenestene.
Norden må være drivkraft i KI-kappløpet
Konsulenter en del av løsningen
Det kreves mer enn teknologi for å bli verdens mest digitaliserte land. Det krever også handling og endring av arbeidspraksis. Med Sveriges «AI-lyftet», som løfter kompetansen i offentlig sektor ved hjelp av private aktører, er det påfallende at Norge nå går motsatt vei ved å begrense samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Staten skal selvsagt ha kontroll på konsulentbruken i offentlig sektor – kostnadskontroll er viktig. Men å se på konsulenter som en ren utgiftspost, er kortsiktig. Digitaliseringsprosjekter kan gi store langsiktige gevinster. Det er her de store verdiene ligger – ikke i å kutte antallet konsulenter, men i å bruke dem riktig.
Ole Brumm-holdning
Capgemini har gjort prosjekter der bruk av kunstig intelligens i snitt har økt produktiviteten med rundt 30 prosent. Dette er produktivitetsgevinster som frigjør arbeidskraft, reduserer byråkrati og gjør tjenestene bedre for innbyggerne.
Regjeringen kan ikke si «ja takk, begge deler» – både redusere konsulentbruken og samtidig be om raskere digitalisering. Hvis målet er å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, må vi tenke stort og bruke de beste hodene, uavhengig av hvor de kommer fra.
Det er ikke bare mulig – det er helt nødvendig.
Vi må sørge for at forvaltningsretten ivaretas
