Det er lett å tro at digitale teknologier per definisjon er bærekraftige, vi ser jo ikke dataene som flyr trådløst rundt. I mange sammenhenger framheves digitalisering som løsninger på bærekraftutfordringer.
Realiteten er dessverre langt mer kompleks. Digitaliseringen har i virkeligheten store miljøkonsekvenser som går fullstendig under radaren. Situasjonen er så alvorlig at det er vanskelig å forstå at det ikke får større oppmerksomhet. I denne kronikken vil vi se på fotavtrykket til digitale teknologier fordelt på fem områder: Strøm, CO2, vann, gruvedrift og elektronisk avfall.
Strøm
Alle digitale applikasjoner krever strøm, men generativ AI har økt strømbehovet brutalt. Allerede i 2022, altså før ChatGPT, representerte verdens datasentre omtrent 2 % av verdens strømforbruk. Ifølge IAE blir det allerede i 2026 en dobling til omtrent 4 %, eller ca. 8 ganger Norges totale strømforbruk. Doblingen skyldes i hovedsak AI, og særlig generativ AI og de store leverandørene utreder nå atomkraftverk for å skaffe nok strøm. I mellomtiden utsettes nedstenging av kullkraftverk, og Microsoft sikrer at Three Mile Island atomkraftverk gjenåpnes i 2028. Det ble opprinnelig stengt i 2019.
Googles kommende datasenter i Skien planlegger for et strømbehov tilsvarende 5 % av total norsk produksjon. I november 2021 advarte Statnett om at det hverken var nok strøm eller linjekapasitet til nye strømkrevende anlegg i Norge. Dette ble bekreftet i DNVs Energy Outlook 2023. Det vil si at digitaliseringen i Norge er avhengig av Acer-kablene, for energiutveksling med Europa.
CO2-utslipp
Alt som krever strøm, kan omregnes til CO2-utslipp. Hvor mye er avhengig av hvor strømmen kommer fra. Tilsynelatende uskyldige ting som milliarder av årlig spam-epost genererer store mengder CO2. Ifølge IAE 20 millioner tonn årlig. Hvor stort er da miljøavtrykket forårsaket av våre digitale Smartphone-vaner knyttet til digitale bilder, videoer og sosiale medier? Vi lagrer enorme mengder data, over 90 % av det vi lagrer er kopi av allerede eksisterende data. Og det å slette data, det gjør vi jo aldri!
De store SoMe-plattformene har svært negativ effekt på klimaet. Internasjonale rapporter indikerer at Tiktok alene har CO2-avtrykk på samme nivå som landet Hellas, og betydelig mer enn hele Norge. Tiktok sitt datasenter på Hamar vil kreve 1 % av norsk strøm.
Vann
Tilgang til rent drikkevann er en geopolitisk brannfakkel. Datasentre er storforbrukere av rent vann til kjøling. I tillegg trengs det store mengder rent vann i produksjonen av databrikker og øvrig elektronikk. Internasjonale tall indikerer at fem prompts i ChatGPT kan tilsvare et vannforbruk på en halv liter vann. Forskere fra University of California la i april 23 ut en rapport som viser at KI og generativ KI allerede i 2027 vil kreve 4-6 ganger det årlige vannforbruket i Danmark.
Elektronikk og utstyr som kreves for digitalisering og det grønne skiftet er avhengig av sjeldne metaller, som framskaffes gjennom miljøskadelig gruvedrift. Siddharta Kara sin prisbelønte bok: “Cobalt Red: How the Blood of Congo Powers Our Lives.» er sjokkerende lesing om hva som skjer i Kongo, der utvinning av kobolt medfører miljøødeleggelser, barnearbeid, dårlig arbeidsforhold, korrupsjon og væpnede konflikter. I Norge ønsket regjeringen å starte med utvinning av metaller på norsk sokkel, på tross av omfattende advarsler fra forskere om uante konsekvenser for havets økosystem. Dette ble heldigvis stoppet i regjeringsforlik før jul.
Elektronisk avfall
Digitaliseringen gir også enorme mengder av elektronisk avfall. Alt fra brukerutstyr som Iphones og laptops til utskifting av store serverparker. KI-servere introduseres til datasenter i stadig større antall og blir så til elektronisk avfall. Forskere fra Chinese Academy of Sciences la 28. oktober ut en rapport; allerede i 2030 vil årlig vekt av elektronisk avfall bare fra generativ KI bli på mellom 0,4 og 2,6 millioner tonn. Det tilsvarer inntil 26 ganger vekten av verdens største hangarskip USS Gerald R Ford – hvert år!
Elektronisk avfall sender vi helst til Afrika, for eksempel til Agbogbloshie i Ghana, verdens største søppelfylling for elektronisk avfall. Du trodde kanskje at barnearbeid utryddes med mer digitalisering? Da må du tro om igjen. Tall fra WHO viser at 18 millioner barn og unge er i umiddelbar helserisiko, fordi de jobber med å demontere elektronisk avfall, som er et svært giftig arbeid.
Vi mener ikke at all digitalisering skal stoppe, men det er på høy tid at vi begynner å se på digitaliseringen i et langt mer nyansert lys, og tar inn over oss at digitale teknologier har betydelige miljømessige fotavtrykk.
Orkanen slo ut strøm og mobilnett i Trøndelag
