Sjefen for Etterretningstjenesten fortsetter å ønske seg et verktøy som allerede er kjent å bryte med norske borgeres menneskerettigheter.
I en innledende samtale om sikkerhetstilstanden i Norge 2021 på NSMs årlige Sikkerhetskonferanse torsdag 11. mars uttalte sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, at et av de viktigste verktøyene E-tjenesten kan få for å gi bedre tilfang av informasjon vedrørende hendelser i praksis er «det som kalles ‘Tilrettelagt Innhenting’ i den nye E-lovens kapittel 7 og 8.»
Med denne uttalelsen avslører Stensønes en manglende vilje til å forholde seg til virkeligheten.
Ser bort fra EU-dom
Sent i fjor falt en EU-dom som betyr at «Tilrettelagt Innhenting» ikke kan innføres, ettersom den sier at slik generell og udifferensiert innsamling er ulovlig også for å beskytte nasjonal sikkerhet, fordi det bryter med borgernes personvern. Dette kom ikke overraskende, siden denne delen av loven ble slaktet i høringsrunden, Datatilsynet kalte det «masseovervåkning av nordmenn», og det førte til opprop i sikkerhets-, personvern- og teknologimiljøene. I tillegg tok regjeringspartiet Venstre dissens i kapitlene på prinsipielt grunnlag.
Likevel velger sjefen for E-tjenesten å fortsatt løfte det frem.
En kan undres hva han ønsker å oppnå med dette. Å nekte å se for seg alternativer som er innenfor våre menneskerettighetsforpliktelser er i beste fall uproduktivt – og i verste fall å spenne ben på seg selv, da E-tjenesten står i fare for ikke å få nye, nyttige verktøy fordi de insisterer på noe som er uaktuelt.
Uredelig argumentasjon
E-tjenesten og Forsvarsdepartementet har tidligere konsekvent formulert problemet TI angivelig løser på en måte som gjør at det kun kan løses med masseovervåkning, og ikke med målrettet og begrenset innhenting konkret begrunnet med en akutt trussel. Det er uredelig, og ikke riktig.
Det er ikke gitt at TI er den beste løsningen. Det ville kanskje kunne gi mer informasjon, men det på bekostning av personvernet til borgerne – og behandlingen av denne dataen gir nye, praktiske sikkerhetsproblemer, misbruksmuligheter, samt filtrering- og prosesseringsvanskeligheter.
Påvirkningsoperasjoner løftes frem i både PST og E-tjenestens åpne trusselvurderinger. I så måte må en vokte seg for å bli en nyttig idiot; Dersom en argumenterer for å endre vårt samfunn i mer autoritær retning (som ved å innføre masseovervåkning) går man implisitt med på autoritære regimers argument om at demokratiet vi alle hyller ikke er så bra likevel.
Om en gjennomfører slike endringer har man dermed kanskje løpt fiendens ærend.
Balanse mellom trusler og tiltak
Vi må verne om det liberale demokratiet, og etterstrebe en balanse mellom trusler, tiltak og konsekvenser for å ikke skade de verdiene vi egentlig ønsker å beskytte.
En god start vil nok være å fortsette å utvide og videreutvikle NSMs Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI), et samarbeid mellom private og offentlige virksomheter.
Og så trenger nok de folkevalgte kompetanseheving innen personvern – de har jo stemt menneskerettsbruddet gjennom i Stortinget i første omgang.
I tillegg må vi ta en generell debatt om hva slags samfunn vi vil ha – og trekke noen tydelige grenser, slik at vi slipper flere krangler om masseovervåkning.
.jpg)
