I de siste få ukene ble det til at flere datamaskiner og liknende produkter som husholdningen bruker, var blitt såpass gamle at det var fornuftig å skifte dem ut med noe nyere.
Jeg har skrevet om de to siste større oppgraderingene av bærbare maskiner, og beskrevet relativt detaljert (i henholdsvis 2010 og 2017) hvordan en forholder seg til maskinvare som var ny nok til at det ikke var mulig på forhånd å si om den ville fungere godt med operativsystemet jeg foretrekker, som heter OpenBSD. Jeg har pleid å hoppe fra et snapshot til det neste og generelt følge utviklingsversjonen (-current) for OpenBSD/amd64. Det har vært andre oppgraderinger i perioden, men de var såpass rett frem at jeg ikke så noen grunn til å skrive om dem.
Også denne siste oppgraderingen, som riktignok medførte noe samspill med OpenBSD-utviklere via epostlisten bugs@, og faktisk medførte at jeg prøvde to forskjellige modeller fra samme leverandør før jeg bestemte meg for hva jeg ville beholde, var såpass udramatisk at jeg tenkte det ikke var så mye spennende å skrive om.
Apple først
Men så annonserte Apple først at deres operativsystem ville gå forbi versjon 11, og Microsoft fulgte på med at Windows ville gå til versjon 11 ganske få uker etter. Begge selskapene varslet om at de nye operativsystemversjonene ikke ville fungere med eldre maskinvare.
Apple annonserte den nye versjonen av macOS på sin årlige utviklerkonferanse WWDC tidlig i juni 2021, og annonseringen inneholdt noen vage formuleringer som innebar at enkelte nye funksjoner i fremtidige versjoner av systemet bare ville fungere på maskiner basert på den nye ARM-arkitekturen som de har kalt «Apple Silicon».
Noen få uker etter, i slutten av juni 2021, annonserte så Microsoft Windows 11, og annonseringen inneholdt noen litt forvirrende utsagn som så ut til å bety at Windows 11 bare ville fungere godt eller i det hele tatt med maskinvare basert på Intels 8. generasjon Core-prosessorer eller tilsvarende og nyere.
Støtte for eldre utstyr forsvinner
Apple har i nå nesten et år holdt på med en varslet to års overgangsperiode der de går vekk fra Intel-prosessorer med AMD64-basearkitektur og over til ARM64-baserte «system on a chip»-prosessorer etter Apples egen design. Apple har historisk opprettholdt support for maskinvare i sju år etter lansering, og nå som en overgang til helt ny arkitektur er i gang, er det ikke helt overraskende at støtten for eldre utstyr vil forvitre over tid og at ny funksjonalitet i ett eller annet omfang bare blir tilgjengelig på nyere modeller.
Dette står i sterk kontrast til Microsofts situasjon. Firmaet er ikke egentlig avhengig av salg av maskinvare og står så vidt vi vet ikke foran noen kunngjort eller fordekt men sannsynlig overgang til annen arkitektur. Uavhengig av hva grunnen er til at støtten for eldre utstyr forsvinner, kunne de tidlige offentlige reaksjonene tyde på at det nå var reell frykt for at de som forsøkte å oppgradere Windows ville komme ut for noe som likner:
(som faktisk er en «panic» fra OpenBSD) hvis de ikke skaffet seg nyere maskinvare før de prøvde å installere den nye programvareversjonen.
Frykten og følelsen av å ha blitt forlatt, virket helt reell, og minner om følelser jeg selv har opplevd når jeg har sittet med nytt utstyr som jeg ville bruke til å kjøre et fritt operativsystem.
OpenBSD
I de artiklene som jeg henviste til ovenfor, kan en lese om eksperimentene som tidvis var nødvendige for å få OpenBSD til å fungere når du hadde å gjøre med maskinvare som var så ny at den ikke hadde rukket å komme frem til utviklerne. Men vi kunne alltid være ganske så sikre på at vi før eller siden ville få det vi var interessert i til å virke, gitt bare litt tid og kommunikasjon med utviklere, eller om en hadde evne til det, å bli utvikler selv.
I alle fall ville sjansen for at ting ville bare virke, øke over tid, og typisk ville det være best å kjøpe maskinvare som var lansert innenfor de siste par årene før operativsystem-versjonen du hadde tenkt å installere.
Drivere for maskinvare ville normalt bli beholdt og vedlikeholdt så lenge det virker som de var nyttige. Normalt ville en driver bare bli fjernet fra treet om den bare var nyttig for en arkitektur det var besluttet å avslutte støtte for, slik som det skjedde med OpenBSD/vax som ikke ble videreført etter at OpenBSD 5.9 ble utgitt i 2016.
Det viktigste punktet her er at frie systemer som OpenBSD, Linux eller andre vil beholde og vedlikeholde støtte for maskinvare så lenge det er grunn til å tro at det er nyttig for noen, ett eller annet sted.
Lengre levetid
Hvis store aktører som Microsoft velger å avspise brukere uten nyeste maskinvare med stagnasjon og kanskje en sjelden sikkerhetsoppdatering, så kan det å gå over til et fritt system være et godt alternativ for brukere som ikke er villige til å legge fra seg ikke veldig gammeldags maskinvare. Gitt altså at det er mulig for den tiltenkte anvendelsen.
Etter min er faring vil du komme ut for få eller ingen problemer med å få ting til å virke med maskinvare som har vært på markedet i omtrent et år eller mer. Mine siste erfaringer med Linux på bærbare er med Intel Core-maskinvare av 9. og 11. generasjon. Begge disse vil fungere godt, inkludert i multimedie-oppsett, kun med unntak av tjenester som eksplisitt sier at du kjører på eget ansvar (der Netflix er en som ofte nevnes).
Herfra og ut går vi over til en litt mer nerdete del. Hvis du ikke er så veldig interessert i OpenBSD, er det lov å bare skumlese eller hoppe over.
Men hvis du har sett frem til en gjennomgang av OpenBSD på ny maskinvare, så vil du få et klarere og mer fullstendig bilde om du leser videre og ser på detaljene ved å følge referansene til epostliste-arkivene og referansene i de enkelte meldingene.
Troubleshooting
Tråden AMD Ryzen based Asus ZENBOOK 14 UM433DA-PURE4 14» panic at first boot post install – how to debug følger kontaktene fra tilstanden «installering går fint, men maskinen overlever ikke første fullstendige boot» frem til at en utvikler konstaterer at maskinen har en BIOS som annonserer, men faktisk ikke implementerer visse typer funksjonalitet, og de påfølgende endringene som gikk inn i OpenBSD-kjernen, om jeg husker rett akkurat i tide til å bli tatt med i OpenBSD 6.9.
Så kan vi se i ASUS ZenBook X freezes at det var problemer i DRM/xorg med denne maskinen som ble for vanskelige å debugge helt. Men les gjerne hele tråden, siden den inneholder informasjon som er nyttig om du selv kommer i en tilsvarende situasjon.
Det viste seg å bli en interessant opplevelse å prøve å levere tilbake maskinen til forhandleren mens jeg fortsatt fiklet med finjustering av den neste maskinen.
Jeg prøvde å tilbakestille maskinen til slik den var før OpenBSD ble installert, men det viser seg at installeringsfilen for Windows 10 som Microsoft lar deg laste ned, ikke er i stand til å fullføre installeringen.
I stedet blir du bedt om å sette inn medium med drivere som du forventes å ha for hånden.
Fikk pengene tilbake
Dette førte til at maskinen fortsatt hadde OpenBSD installert, men med min bruker og tilhørende hjemmekatalog fjernet og root som eneste aktive bruker, da jeg leverte maskinen inn for å få salgssummen tilbake. Da ble det umiddelbart klart at support-personene i butikken aldri hadde sett noe mer Unix-liknende enn macOS før. Heldigvis førte dette bare til en liten forsinkelse før jeg fikk utbetalingen, men jeg sitter nå med en ett års supportkontrakt for Mac og PC som jeg slett ikke er sikker på at jeg har bruk for.
Men uansett hadde jeg allerede oppdaget at en litt dyrere og mer avansert modell var tilgjengelig til en behagelig pris, og jeg bestilte og fikk levert maskinen som er beskrevet i tråden ASUS ZenBook S: SSD unrecognized, possible new iwx variant, som tar oss med gjennom den relativt lette feilsøkingen som var nødvendig for å få maskinen i ordentlig form.
Etter at jeg fikk pakken i hus relativt sent på ettermiddagen, brukte jeg noen timer på å komme rundt noen underlige fenomener som ga litt forvirrende feil til å begynne med, men som heldigvis var relativt enkle å fikse med bare litt hjelp fra OpenBSD-utviklere som leser bugs@.
Det første hinderet var at maskinen ikke så ut til å registrere den innebygde SSD-lagringen. Løsningen viste seg å være å finne et alternativ i BIOS som slår av RAID-kontrollerfunksjonalitet. En kan undre seg over hva slikt har å gjøre i en maskin der det er fysisk umulig å montere mer enn en lagringsenhet permanent.
Alternativet viste seg å ligge i Advanced-menyen, der en kan velge VMD setup menu, og deretter sette det innstillingen Enable VMD i stilling Disabled. Når det er gjort, blir SSD-en synlig som en vanlig NVMe-enhet:
nvme0 at pci3 dev 0 function 0 "Intel NVMe" rev 0x03: msix, NVMe 1.3 nvme0: INTEL SSDPEKNW010T8, firmware 004C, serial BTNH03460GYE1P0B scsibus1 at nvme0: 2 targets, initiator 0 sd0 at scsibus1 targ 1 lun 0: <nvme, intel ssdpeknw01, 004c> sd0: 976762MB, 512 bytes/sector, 2000409264 sectors</nvme,>
Dermed var det mulig å installere som normalt på den interne SSD-en, og neste punkt som måtte løses var at denne maskinen, basert på 11. generasjon av Intel Core, trengte en nyere utgave (versjon 5.10) av DRM-koden som er avledet fra Linux-kode. På dette tidspunktet (og fortsatt når dette blir skrevet) vedlikeholdt Jonathan Gray en foreløpig ikke commitet sidegren av OpenBSD-kjernen som inneholdt koden jeg trengte. Grunnen til at denne versjonen av DRM-koden ikke var innlemmet i det ordinære treet, var at den nyere koden hadde ført til noen problemer på eldre maskinvare.
På denne maskinen så det ut som standardkjernen gikk i panikk under lasting av iwx (4)-driveren, men når den bootet fra en testkjerne Jonathan gjorde tilgjengelig, var det problemet løst. Jeg har kjørt med kjerner fra ukentlig utsjekking av Jonathans drm510-tre siden, på toppen av nye snapshot, vedlikeholdt fra sysupgrade (8).
Men selv om iwx (4)-driveren nå ble lastet uten problemer, fungerte ikke trådløsnettet.
En rask doas fw_update -v avslørte at flere av firmware-filene som driveren trenger, var skadet, og etter doas fw_update -d iwx og ny installering av disse filene (doas fw_update iwx), fungerte doas /etc./netstart iwx0 som forventet og gav glimrende nettverksytelse.
I mellomtiden viste det seg at ikke bare fantes støtte for audio-delene i maskinen allerede (en patch på én linje var nødvendig for å ta delene i bruk), men små endringer i konfigurasjonsfiler fikk lyd ut til å skifte korrekt mellom intern høyttaler og hodetelefoner, og at for videokonferanser var et billig full-duplex USB-hodesett det beste valget.
Så nå har jeg en lekker og lett 13,9-tommers bærbar som kjører OpenBSD med Xorg i oppløsning 3300x2200. og alt jeg har brydd meg om virker. Med bare litt innsats for å få testet ting skikkelig, har vi grunn til å tro at alt dette vil være støttet uten uheldige konsekvenser for eldre maskinvare i OpenBSD 7.0, som er forventet ute til høsten.
Som jeg var inne på tidligere, kan det godt være du finner ut du har bedre støtte i et fritt operativsystem du velger, og fra utviklerne og brukerne som utgjør miljøet rundt, enn du kan forvente fra de kommersielle og leverandøreide alternativene.
Hvis du lurer på noe og har spørsmål om noe i denne artikkelen, om OpenBSD eller andre frie systemer, bruk gjerne kommentarfeltet for å lufte det du lurer på, eller finn en passende lokal brukergruppe (de jeg har mest å gjøre med er NUUG, den nasjonale norske Unix-brukergruppen (Norwegian Unix User Group) og BLUG, Bergen (BSD and) Linux User Group), eller send meg en epost. Hvis du velger det siste, ber jeg deg om å lese les meg først-dokumentet (engelsk) før du sender melding nummer to.
Denne teksten er også publisert på engelsk på Peter Hansteens blogg.
