FNs klimarapport slo i mars fast at overgangen til bærekraftige energikilder og dermed reduksjon i CO2-utslipp, går altfor sakte. Skal målsettingen om gjennomsnittstemperaturen ikke må stige mer enn 1,5 grader fra industrialderen nås, må det gjøres drastiske endringer – raskt. Ett av de mest effektive tiltakene er, ifølge FN, energisparing. Det er derfor nærliggende å se på hvordan bedrifter kan bidra til nødvendig reduksjon av CO2-utslipp.
Som følge av Parisavtalen og FNs verdensmål, som danner grunnlaget for bærekraftig utvikling, skal bedrifter rapportere sine årlige CO2-utslipp. Det gir opphav til grå hår for noen av de ansvarlige for å forbedre, måle og rapportere selskapenes karbonavtrykk. Akkurat nå står vi også midt i en energikrise forårsaket av blant annet krigen i Ukraina, geopolitiske spenninger i forhold til gassforsyning med påfølgende stigende strømpriser, samt lokale kapasitetsutfordringer på grunn av digitaliseringen av samfunnet.
Få kontroll over energislukene
Derfor er det et problem når man anslår at 30 prosent av IT-utstyr i datasentre går på lavt til 0 prosent utnyttelse. Slike enheter kalles spøkelsesenheter og holder sine egne operativsystemer i live for å være klare for forespørsler som kanskje aldri kommer frem.
Spøkelsesenheter er enheter som i begynnelsen ikke ser ut til å ha en eier eller som ikke er aktivt overvåket. Avhengig av konfigurasjonen bruker de minst halvparten av strømmen de bruker når de er fullt utnyttet, når de er inaktive. I tillegg genererer de varme, som må kjøles ned av klimaanlegget og bidrar dermed til å øke det totale strømforbruket. Dårlig brukt maskinvare er ofte et resultat av at selskaper flytter sine forretningskritiske applikasjoner til skyen, men glemmer å fase ut de gamle serverne eller lar noen servere være på som følge av en liten, lokal applikasjon som ikke kan flyttes. Gamle servere eller andre enheter som bare trengs for noen få applikasjoner, er utrolig ineffektive når det gjelder energi. Derfor er konsolidering av applikasjoner på færre servere en effektiv måte å redusere energiforbruket på.
Sitter på statens største IT-budsjett – nå ber de om nye milliarder
Power Usage Effectiveness (PUE) måler hvor effektivt et datasenters strømforbruk er. PUE beregnes ved å dele datasenterets totale strømforbruk på IT-utstyrets strømforbruk. Jo lavere PUE, jo bedre presterer datasenteret. Det er imidlertid en feil å bruke PUE for å indikere effektivitet på tvers av IT-infrastrukturen, fordi den ansvarlige for datasenteret ikke har noen innflytelse på energiforbruket til IT-utstyret, siden anskaffelser, konfigurasjoner, utnyttelse og styring av arbeidsbelastninger vanligvis administreres av andre.
Når IT-utstyrets strømforbruk reduseres fordi IT-avdelingen har optimert strømsparingsinnstillingene, vil PUE-verdien være høyere fordi datasenterets overhead ikke endres nevneverdig. Så hvis PUE brukes som en beregning for å indikere effektiviteten til IT-utstyr, får IT-sjefen et feil bilde av selskapets energieffektivitet. For å redusere energiforbruk, kostnader og CO2-utslipp, må bedrifter overvåke dagens forbruk av data- og lagringskapasiteten de faktisk bruker. Det må gjøres fra et helhetlig perspektiv som dekker hele teknologiporteføljen, forretningsprosesser og domener. For å få en slik innsikt, må man se etter energiforbruket til for eksempel bygninger og fysisk infrastruktur, enheter og operativsystemer, samt arbeidsbelastninger.
Oppe i skyen – og hva så?
Mange bedrifter har flyttet en stor del av applikasjonene sine til skyen de siste årene. Det betyr at kunnskap og overvåking av strømforbruk – og dermed kunnskap om det avledede CO2-fotavtrykket – har flyttet over til skyleverandøren og bort fra selskapet selv. Mange bransjer er imidlertid fortsatt avhengige av å kunne rapportere sitt CO2-avtrykk, slik at de for eksempel får vite hvor mye CO2 en finansiell transaksjon slipper ut, hvor mye CO2 det koster å lagre 1 GB data på ett år, eller hvor mye CO2 det tar å produsere en sykkel. De store skyleverandørene gir oversikter over CO2-utslipp, men disse er ikke knyttet til en bestemt forretningsfunksjon, prosess eller produksjonsserie.
Klar for Stortinget: Forslaget til ny ekom-lov endret etter høringsinnspill
Konsolidering, analyse og KPI-er er veien videre
Administrative systemer som styrer ulike prosesser som produksjon, innkjøp, sourcing, logistikk og ERP-systemer, inneholder verdifulle data. Administrative data, samt tekniske data fra måle-, overvåkings- og kontrollsystemer, gir svært nyttig innsikt i effektiviteten til en bedrift eller en produksjonsprosess, slik at det blir mulig å gjøre endringer som fører til reduksjon i energiforbruket. Ved å se nærmere på elementer, omstendigheter og konfigurasjoner i alle prosesser – eventuelt ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring – blir det lettere å kartlegge hvordan den optimale og mest energieffektive prosessen skal se ut.
Skal vi ha noen forhåpninger om å snu trenden og for alvor redusere bedrifters klimaavtrykk, er det nødvendig å gjennomføre måling og analyse av energiforbruk, miljøparametere og KPI-er for prosesser som fører til et mindre CO2-avtrykk. Vellykket energiledelse krever en grundig forståelse av forretningsprosesser og applikasjonene og infrastrukturen som brukes i virksomheter. Det kan være omfattende og vanskelig å håndtere, og derfor må bedriftene bli flinkere til å sette klare mål for energiinnsatsen.
Cyberangrep på det grønne skiftet
