Hvis EUs dataforordning blir vedtatt slik den er foreslått, vil det kunne by på problemer for bruken og nytten av smartkontrakter og påvirke alle næringer som planlegger å bruke blokkjedeteknologi.
EU ønsker å posisjonere seg som en datadrevet aktør gjennom å regulere kommersialisering av data og skape et økonomisk insentiv for europeiske aktører som livnærer seg på data.
Det førte til EUs datastrategi i 2020, som dataforordningen (Data Act eller DA) er en del av. DA ble foreslått i februar 2022. Nå diskuterer EU-parlamentet og rådet detaljene i forordningen.
Formålet med DA er å legge til rette for et europeisk datamarked. DA regulerer hvem som skal ha tilgang til data og på hvilke betingelser.
DA vil gjelde for IT-leverandører, IoT-aktører, selskap, forbrukere og det offentlige, og skal også regulere smartkontrakter.
Trenger ikke stole på hverandre
I DA defineres smartkontrakter som dataprogrammer på blokkjeden som utfører transaksjoner basert på forhåndsbestemte betingelser.
Den typiske smartkontrakten er automatisert og kan ikke endres eller stanses når den først er skrevet til blokkjeden. Den er skrevet på et nokså enkelt språk som bygger på en «hvis-X-så-Y»-tilnærming. Dette innebærer at hvis det foretas en transaksjonsforespørsel (X), utføres denne mot betaling (Y).
Det betyr at partene kan foreta transaksjoner uten å måtte stole på hverandre fordi tilliten er skrevet inn i en «uforanderlig kontrakt» på blokkjeden.
Ville vesten i en allerede uregulert bransje
DA legger opp til at partene kan endre vilkårene i eller kansellere smartkontrakten.
Det vil undergrave formålet med smartkontrakter og gjøre dem mindre verdifulle som handelsverktøy. Det vil være lite hensiktsmessig å bruke blokkjede hvis du tar bort transaksjonenes «tillitsløse» natur.
I praksis vil et høyt antall smartkontrakter måtte skrives om for ikke å være «ulovlige» og i strid med DA.
Grunntanken med blokkjede er at informasjon skrevet på blokkjeden ikke kan forandres, og det må legges til mer informasjon hvis kontrakten skal endres.
Det betyr at kontraktene ikke kan slettes og må løpe ut sitt livsløp, samtidig som det må lages nye kontrakter. En slik tilnærming vil også medføre et unødvendig høyt energiforbruk.
Hvordan DA praktisk kan gjennomføres rundt denne problemstillingen, unnlater EU å foreslå.
Næringslivet bruker blokkjede
I dag er det mange aktører som planlegger å bruke blokkjedeteknologi.
For eksempel har internasjonale aktører innen ølbrygging allerede tatt i bruk blokkjede for å spore hveteforsendelsen, dens kvalitet og så videre, gjennom sensorteknologi som samler inn data. Samme aktører bruker også teknologien for å la andre, som ledd i næringskjeden, benytte seg av data, for eksempel om hvetens kvalitet eller den ene spesifikke ølflasken.
Ideen er i aller høyeste grad overførbar til andre bransjer, både i primær- og sekundærnæringer. Det er allerede prosjekter på gang for dette, blant annet i fiskerinæringen og innen sirkulærøkonomi.
Teknologien kan brukes som ledd i å sikre kvaliteten, forsendelsene, opprinnelse, varens levetid og mye mer, i alle ledd av den faktiske transaksjonen.
Dødmannsknapp på utvikling
Skulle DA bli vedtatt slik den nå er formulert, blir det vanskelig å bruke blokkjede på nye områder.
Og teknologiens mulighet til å bidra positivt for utvikling av markedene vil begrenses.
Utfordringen oppstår i at smartkontrakten kan termineres og vilkårene endres. Informasjonen om eksempelvis fiskeforsendelsen eller kvaliteten på hveten kan endres, det kan endres på hvilke vilkår data skal være tilgjengelig, og i verste fall kan tilgangen til dataen fjernes.
For at EU skal lykkes med sin datastrategi, må delen om smartkontrakter i DA endres. Hvis ikke, begrenses bransjeutviklingen før den har kommet ut av startgropen.
Ny IT-revolusjon kan være i emning: Blokkjedene fester grepet
