For to år siden anslo Samfunnsøkonomisk Analyse at næringslivet vil trenge 40.000 teknologer innen 2030. Når vi ser av søkertallene fra Samordna opptak at antall søkere til teknologistudier gikk opp, mens antall studieplasser gikk ned, er det vanskelig å se hvordan vi skal klare å dekke behovet for teknologer de nærmeste årene. Situasjonen er utfordrende for både næringslivet og det offentlige, og en teknologmangel kan begrense Norges muligheter for verdiskaping og det grønne skiftet.
Mange tenker nok at løsningen er enkel: Politiske myndigheter må bevilge flere studieplasser. Dette er viktig, men samtidig er ikke flere studieplasser den eneste løsningen som kan øke tech-kompetansen i samfunnet.
Misforstå meg rett. For at Norge skal være konkurransedyktige på teknologi og innovasjon i fremtiden, trenger vi å utdanne flere teknologer. Vi klarte det med stor suksess på 80-tallet da Norge samlet seg rundt på olje- og gassutvinningen.
.jpg)
Ufaglærte med solid kompetanse
Selv om studieplassene blir færre, øker antall teknologer. Årsaken er at vi får stadig flere dyktige og høyt kvalifiserte teknologer som ikke har tatt høyere utdanning. Dette skyldes blant annet at utforsknings- og læringsverktøy blir stadig mer tilgjengelig, samtidig som interessen for teknologi i Norge er skyhøy. Med andre ord er det mange ufaglærte som har solid kompetanse. Denne kompetansen må vi i næringslivet i større grad dra nytte av.
Vi må rett og slett tørre å tenke utenfor boksen når vi rekrutterer. I DNB har vi god erfaring med initiativet «Kodehoder», et samarbeid med Nav, der vi har hentet teknologer som tidligere har stått uten arbeid og høyere utdanning. Slike initiativ ser vi heldigvis flere av, blant annet fra IT-selskapet Amesto Aces og deres Nav-samarbeid. Videre har vi internt valgt å vekte søknadene vi får inn mer på kompetanse enn formell erfaring.
Videreutdanning og omskolering
I tillegg kan vi ikke kun lene oss på nye ansatte. Teknologiutviklingen går rekordraskt, og vi må i større grad se på hvordan vi kan videreutdanne teknologene våre og omskolere ansatte som ønsker å bli teknologer.
Her har næringslivet et ansvar for å sette i gang egne initiativer. Vi må samarbeide med utdanningsinstitusjonene for å finne løsninger sammen. Foruten vårt interne upskill-program, DNB University, har vi blant annet inngått et samarbeid med UiO hvor vi sammen har laget et program for IT-arkitektutdanning. Her øker vi kunnskapen til egne ansatte innenfor et fagområde som er svært viktig for oss, samtidig som universitetet får muligheten til å utvikle sine forskningsmiljøer innenfor dagsaktuelle og komplekse IT-utfordringer. Vi har også gitt ansatte muligheten til å reskille seg til å bli utviklere i et egenutviklet, intensivt opplæringsløp.
Det er sjelden lurt å satse bare på én hest. Vi må alle ta ansvar for kompetanseutvikling og framtidig verdiskaping.
