.jpg)
En lang rekke undersøkelser peker på at den globale veksten innen bruk av fri programvare er på rundt 20 prosent hvert år, og at dette tiltar. Det er viktig av flere årsaker, spesielt i trange økonomiske tider hvor en må få til mer med mindre.
Når inntektene går ned, blir viljen til å ta risiko mindre. Det gjør det vanskeligere i et næringsliv som ved å investere i ny teknologi kan ta, eller holde tritt med andres, konkurranseforsprang. Analytikerne i Gartner spår at de totale IT-investeringene globalt vil øke med nesten ti prosent i 2024. Om norske næringslivsledere ikke har muligheten til å holde tritt i dette digitale kappløpet kan det skapes forsprang det blir vanskelig å ta igjen.
Offentlig sektor må på sin side finne opp nye hjul for å løse utfordringer med en befolkning som i større grad behøver hjelp og bistand, både økonomisk og med pleie-, helse- og omsorgstjenester. Kort sagt: for å møte utfordringene som kommer, må vi alle bli langt dyktigere på digitalisering og digitale tjenester.
River seg løs fra Android
Vi må dele og samarbeide
Uansett hvor vi jobber, er vi nødt til å bli mer effektive og produktive uten at det påvirker produktivitet og innovasjon eller menneskers helse og velvære. Et smart sted å starte er å unngå dobbeltarbeid.
Nasjonalt og internasjonalt er det mange som utvikler tjenester, applikasjoner og kode som delvis eller helt løser akkurat de samme problemene som din virksomhet selv sitter med. I tillegg finnes det mye data som, uten at det er brudd på sikkerhets- eller personvernregler, kan deles for å skape felles gevinster. En aktiv holdning til dette vil lønne seg for alle – om det er etter prinsippet om at «de som gir, får tilbake», eller ved at komponenter bygges og selges som tjenester og skaper nye inntektskilder.
Et sted å starte kan være at utviklingsteam lager seg et grunnprinsipp hvor de for alt de utvikler, avklarer hva som kan deles med andre og ikke. I offentlig sektor utvikles det hver dag tjenester og programmer som allerede er utviklet av en annen etat eller kommune. Uten deling og samhandling er dette en stor ressurssløsing. For å få til en holdningsendring er en av løsningene å stille krav i anbud om å utvikle tjenester, programmer og kode på et språk som alle forstår og helst også kan gjenbruke.
La oss ikke låses
For at 2024 skal bli et år med raskere og smartere utvikling, må digitale tjenester kunne bygges fort og samarbeide godt. Et hinder som må fjernes, er IT-bransjens tradisjonelle forretningsmodeller som låser kundene fast til lukkede teknologier og standarder.
En fri tilnærming gir økt innovasjonstakt og data som kan deles og gjenbrukes. Sikkerheten øker ved at flere kan granske programkoden. Det samme gjør kvaliteten på tjenester mot brukere som kan testes bredere og tilpasses flere tilbakemeldinger.
Fri programvare skaper muligheter for bedre samarbeid rundt digital innovasjon mellom både myndigheter og bedrifter. Vi må fremover bruke vår fremste digitale kompetanse på innovasjon som styrker samfunnet, ikke til å skape noe som allerede er skapt. Et stjerneeksempel er Brønnøysundregistrene. Fra en plattform bygd på fri programvare skal de levere viktige bidrag for å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og innrapportering med 11 milliarder kroner innen 2025. Slike ambisjoner er det lett å ønske seg flere av.
Sintef-forsker: Frykter at deepfake truer tilliten i samfunnet
