Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer om at boutgiftene blir stadig høyere. Forbruksforskningsinstituttet (Sifo) rapporterer om at andelen norske husholdninger som opplever økonomisk trygghet, er redusert fra 65 prosent til 48 prosent.
I slike tider er det viktig å kutte kostnader der man kan. Det vil si enten å slutte å bruke noen varer eller å bytte leverandør til noen som er billigere. Som regel er det ganske enkelt, enten det er snakk om klær, mat, bank, forsikring, strøm eller andre produkter.
Men på ett område er dette lettere sagt enn gjort – og det er noe så viktig som boligens digitale motorvei. For internettilgang via kabel kan bare 39 prosent bytte til en annen leverandør, ifølge Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Virkeligheten er imidlertid enda verre. Av de 39 prosent som kan velge, er det mange som må dekke gravekostnader på flerfoldige tusen for å bytte leverandør. Svært mange forbrukere og borettslag er derfor låst til én leverandør, uansett hvor dårlig kundeservice de får eller hvor dyrt det er.
Eller det er vel ikke helt riktig – om kundene blir tilstrekkelig irritert, har enkelte muligheten til å gå over til fast mobilt bredbånd. Men dette er også dyrt og vil kreve at man monterer en antenne på husveggen. I tillegg må kapasiteten deles med eventuelle naboer som også har denne løsningen. Realiteten er derfor at folk ikke bytter, selv om mange, ifølge Forbrukerrådet og EPSIs kundetilfredsundersøkelse for 2021, er misfornøyd med bredbåndsleverandøren sin.
Løsningen er konkurranse i kabelen
Hva er så løsningen? At det graves masse nye kabler til alle husstander rundt omkring i Norge? Nei, det ville ikke vært særlig fornuftig – verken fra et økonomisk- eller bærekraftsperspektiv. Det er fortsatt behov for utbygging av bredbånd, bare ikke der hvor bredbåndsselskapene ønsker å bygge dem.
Løsningen er å skape konkurranse i kabelen. Om Telia ønsker å levere bredbånd til et borettslag som kun har fiber fra Altibox, bør Telia kunne bruke Altibox-fiberen og vice versa – istedenfor å grave opp veien utenfor boligblokken hver gang det skal konkurreres om kundene.
70 norske bredbåndskunder brukt til å gjennomføre Ddos-angrep
Ikke flere kabler på samme sted
Norsk bredbåndspolitikk er basert på at private aktører (som riktignok ofte er offentlig eid) bygger ut og får en enerett til å selge tjenester over kabelen de har bygget ut. Disse pengene reinvesteres delvis i nye kabler. Denne løsningen har fungert brukbart frem til nå, og det har ført til at vi har en meget god bredbåndstilgang i dette landet.
Men prisen har vært høy, og nå trenger vi en ny politikk. En politikk som ikke stimulerer til legging av nye bredbåndskabler der det allerede ligger fiber i bakken, men som stimulerer til at kablene i stedet legges i distrikter der det ikke er fiber. En politikk som gir forbrukerne reell valgfrihet. Og en politikk som fortsatt sikrer fiberutbyggerne en akseptabel avkastning.
Som i Norge er det ikke uvanlig i Europa at kommunalt eide strømselskaper er involvert i byggingen av fiber. Men i motsetning til Norge er disse åpne for ulike internettleverandører.
Flere må bidra
I 2020 slo Nkom fast at Telenor har en sterk stilling i markedet for kablet bredbånd til forbrukere. Dette innebærer at selskapet må gi andre aktører tilgang til sin lokale fiber. Telenor vil fortsatt få betalt for fiberen sin, og kan selvsagt fortsatt også bruke den selv. Men de må gi andre tilgang til en fair pris.
Det er viktig at Nkom også får åpnet kabler som er eid av andre aktører. Enten det er store leverandører som Telia og Altibox, eller mindre selskaper.
Det er mulig å være vanskelig
Noen aktører ønsker denne løsningen velkommen. Dette gjelder blant annet Global Connect og Obos Opennet. Forhåpentligvis kommer flere aktører til. Men her er det mange skjær i sjøen. Interesseorganisasjonen til de store bredbåndutbyggerne, IKT Norge, ga i DN 22. november i år uttrykk for at fiberkablene ikke bør åpnes for konkurranse. Og om de åpnes, ligger det flere djevler i detaljene. Netteier har mange muligheter til å gjøre det vanskeligere for konkurrenter å bruke kabelen deres.
Vi i NBBL mener det nå er på høy tid at Nkom tar grep og åpner nettkablene – ikke bare Telenors, men alle! Med nye regler som kommer fra EU, og som er foreslått tatt inn i ekomloven, blir det enklere for Nkom å gjøre nettopp dette. Vi venter i spenning.
Internett fungerer: Kabelkuttene i Østersjøen påvirker datatrafikken lite