Sam Altman hevder i sitt blogginnlegg «Three Observations» at kunstig intelligens utvikler seg med enestående hastighet og vil føre til en super-eksponentiell økning i samfunnsøkonomisk verdi. Men stemmer dette egentlig?
Som leder for OpenAI har Altman stor innflytelse på den globale debatten om AI. Men hans analyse inneholder flere fundamentale feil som fortjener en grundigere gjennomgang.
I denne teksten faktasjekker jeg noen av hans mest sentrale påstander, og argumenterer for behovet for en mer kunnskapsbasert diskusjon.
Forveksler pris med kostnad
Altman hevder at «kostnaden» for KI har falt dramatisk, med en reduksjon på opptil 10 ganger på ett år. Men her forveksler han kostnad og pris.
At OpenAI velger å sette lavere priser betyr ikke nødvendigvis at det har blitt så mye billigere å drifte AI-modellene. Når bedre AI-modeller blir tilgjengelige, synker etterspørselen etter, og dermed prisen på, svakere modeller raskt.
Denne typen retorikk kan skape et falskt inntrykk av at KI blir nesten gratis, når det egentlig handler om kommersielle strategier og markedsposisjonering. På lang sikt vil prisen på KI avhenge av strømkostnadene og utviklingen av raskere maskinvare.
Hvor er eksemplene?
Altman hevder at økningen i KI-intelligens fører til en super-eksponentiell økning i verdi. I datavitenskap har «super-eksponentiell» en presis betydning: en vekstrate raskere enn en fast eksponentiell vekst.
Et eksempel på eksponentiell vekst er hvordan antall bakterier i en kultur kan doble seg hvert tiende minutt, noe som raskt fører til enorme mengder. Super-eksponentiell vekst vil innebære at ikke bare antall bakterier, men også doblingstakten, stadig øker.
Hvis dette virkelig var tilfelle, burde vi se konkrete eksempler på en slik utvikling. Resonnementet er rett og slett ikke godt nok, og Altman viser ikke til noen faktiske eksempler på en slik vekst.
Tomt snakk om fordeling
Et annet sentralt poeng i blogginnlegget er at fordelene ved AI «må komme alle til gode». Men dette kommer fra et selskap som har gått fra å være en ideell organisasjon til en kommersiell aktør med profitt som mål.
Nvidia lanserer bitte liten KI-datamaskin som ikke koster fletta
Det er derfor betimelig å spørre om denne ideen om bred fordeling av KI-gevinster er mer enn bare en røyklegging av de reelle maktstrukturene bak teknologien.
I stedet for å bli blendet av de svulstige visjonene om en fremtid der KI kommer alle til gode, burde vi se nærmere på hvem som eier infrastrukturen, hvem har råd til tilgang til de kraftigste modellene, og ikke minst, hvem blir sittende igjen med ulempene?
Hva betyr dette for fremtiden?
KI vil utvilsomt endre samfunnet, men vi må være skeptiske til ukritiske fremtidsvisjoner som lover en ny gullalder. Når Altman snakker om KI som «den største spaken på menneskelig viljestyrke noensinne», bør vi spørre oss: er dette virkelig sant?
Og selv om det er det, hvem vil ha nytte av det? Teknologiens reelle innvirkning avhenger ikke bare av hvor raskt den utvikler seg og hvor mange som tar den i bruk, men av hvem som kontrollerer den og hvordan den brukes.
KI-revolusjonen er kanskje ikke så super-eksponentiell som OpenAI vil ha det til. Men maktkonsentrasjonen i bransjen vokser utvilsomt raskt.
Når vi nå skal investere milliarder i KI-forskning og infrastruktur, må vi fortsette å basere beslutningene på solid analyse av kostnad og nytte, ikke på Silicon Valley-retorikk om eksponentiell vekst og disrupsjon.
Dette er ikke bare en teknologisk satsing, men et samfunnsprosjekt som må bygge på norske verdier om likhet og transparens.
Saksøker Open AI igjen – retter også skytset mot Microsoft
