IKT Norge-direktør Øyvind Husby skrev i forrige uke at det er «mer følelser enn fakta om skjermbruk».
Han trenger selv å sette seg på skolebenken for å øke sin forståelse for hvordan skoledigitaliseringen har fungert i praksis og hva vi nå bør gjøre.
Vi vet at skoleresultatene går nedover, det samme gjør leselysten, skolemotivasjonen og ungdoms demokratiforståelse.
Vi vet dessuten fra siste ICILS-undersøkelse, og dette burde interessere IKT Norge, at ungdoms digitale kompetanse er fallende. Hele 40 prosent presterer på laveste nivå.
Liten læringseffekt
Siste PISA-undersøkelse viser at digitale distraksjoner er et problem for elevene i klasserommet. Lærerne er heller ikke fornøyde. 35 prosent av norske grunnskoler er heldigitale, selv om bare tre prosent av lærerne vil ha det sånn, ifølge en undersøkelse fra Utdanningsforbundet.
Skolenes landsforbund rapporterer dessuten om at 65 prosent av lærerne mener det er for mye skjerm i skolen.
Samtidig er læringseffekten av digitale hjelpemidler omdiskutert. I 2023 kom en stor rapport fra UNESCO hvor konklusjonen var følgende: «Det finnes lite robust bevis på at digital teknologi har en tilleggsverdi i utdanning. […] Mye av bevisene kommer fra de som prøver å selge [teknologien].»
Digital bruk og digital kompetanse er ikke det samme. Utdanningstopp Andreas Schleicher i OECD har finstudert PISA-resultatene, og han sier følgende:
«Den beste predikasjonen for gode digitale ferdigheter er hvor ofte elevene leser tekster på papir. Lange tekster. For å få digitale ferdigheter må du gå inn i komplekse argumenter og forholde deg til ulike meninger. Du må skille fakta fra meninger, og det er den formen for ferdigheter du utvikler ved å lese lange, kompliserte tekster.»
Sikre e-posten: Ber virksomheter skru av passord og flerfaktor
Skoleskjerm gir ikke sosial utjevning
Hva så med den sosiale utjevningen som Husby argumenterer for, altså at skolen skal dele ut dingser for å unngå klasseforskjeller? Vel, de aller fleste barn og ungdom har allerede en dings – en egen mobil, de trenger ikke en ekstra skjerm fra skolen.
Vi vet dessuten fra internasjonal forskning at barn i lavinntektsfamilier bruker mer tid på skjerm enn barn fra ressurssterke hjem. Hvis sosial utjevning skulle være et troverdig argument, burde skolen heller dele ut bøker.
Teknologi som eget fag
Både IKT-bransjen og Norge trenger dyktige tek-hoder i fremtiden. Men veien til reell digital kompetanse går ikke gjennom å fortsette med å dele ut Ipad til seksåringen eller gi 13-åringen uregulert pc med tilgang til både gamingsider og sosiale medier.
Vi må få konsentrasjonen og langlesingen på papir tilbake i skolen. Dessuten må elevene lære digitale ferdigheter av lærere med god kompetanse på området
I boka «Skjerm barna» tar jeg til orde for teknologi som eget fag. Regjeringen gjør seg samme tanker. Husby er på rett spor når han ivrer for KI på timeplanen i VGS, men han burde tenke bredere om teknologifaget og skoleskjerm generelt. For å få skoledigitaliseringen på rett kjøl trenger vi en IKT-bransje som støtter kunnskapsbasert utvikling av skolen, ikke pusher teknologi for teknologiens skyld.
Fersk rapport: KI kan fullstendig transformere offentlige tjenester
