Den 3. april våknet Europa opp til en ny virkelighet. Med Trumps «Liberation Day» står vi overfor et tollregime verden ikke har sett siden 1930-tallet. Den globale orden er under press. Børsene svinger, frykten øker – og nye handelsbarrierer vil drive prisene opp. En midlertidig tollpause gir et pusterom, men usikkerheten råder.
Slike globale sjokk viser hvor avgjørende robust digital infrastruktur er for å beskytte både samfunn og økonomi. Gjennom erfaring fra sektorer som luftfart, shipping og telekom har jeg sett hvordan ulike bransjer påvirkes av økonomiske kriser. Noen rammes umiddelbart, mens digital infrastruktur har vist seg å være en stabiliserende kraft. Den gjør det mulig å opprettholde drift, omstille raskt – og til og med utvikle nye tjenester midt i krisen.
For Norge, med vår åpne og handelsavhengige økonomi, handler dette om mer enn effektivitet og vekst. Det handler om økonomisk sikkerhet. En IMF-studie fra 2022, som analyserte 24.000 bedrifter i 75 land, viser at virksomheter med høy digital modenhet håndterer kriser bedre. Digital infrastruktur fungerer som et økonomisk sikkerhetsnett: Den muliggjør fjernarbeid, sikrer leverandørkjeder gjennom automatiserte og digitaliserte prosesser, og åpner nye markeder når de tradisjonelle svikter. I praksis betyr det at bedrifter raskt kan omstille produksjon, holde kontakten med kunder og ansatte, og fortsette virksomheten selv når verden rundt dem stopper opp. Det er denne typen motstandskraft vi trenger mer av – spesielt i uforutsigbare tider.
Vi kan ikke styre de globale kreftene, men vi kan styrke vår nasjonale beredskap gjennom strategiske investeringer. Norge har sterke fortrinn: ren energi, høy teknologikompetanse og en digitalt moden befolkning. Dette gir oss et solid utgangspunkt – hvis vi handler nå.
Telenor har for eksempel investert tungt i ett av verdens beste 5G-nett og nye datasentre i Norge. Disse investeringene legger til rette for fjernstyring, automatisering og utvikling av kunstig intelligens på norsk jord – og bidrar til at samfunn og næringsliv kan fungere selv når verden rystes. Men slike løft krever mer enn én aktør. Hvis vi skal sikre fremtidens digitale beredskap, må næringsliv og myndigheter dra i samme retning. Og det må skje innenfor rammer som faktisk stimulerer til investeringer.
Her støter vi på en barriere i det europeiske telekommarkedet. Der USA har tre store mobiloperatører for 300 millioner innbyggere, har Europa over 100 operatører for 450 millioner. Denne fragmenteringen svekker investeringsviljen og bremser innovasjon. Små marginer og tøff konkurranse gir lite rom for de store løftene vi trenger.
For å møte en mer uforutsigbar verden, må Europa modernisere reguleringer og styrke rammebetingelsene. Digital infrastruktur må anerkjennes som en kritisk samfunnsinvestering – på linje med vei, jernbane og energi. Vi trenger politikk som gjør det attraktivt og lønnsomt å bygge fremtidens digitale infrastruktur – også i Norge.
Norge kan og bør gå foran. Investeringer i digital infrastruktur er ikke bare en konkurransefordel i gode tider, men en økonomisk livline i krisetider. Det styrker både vår konkurransekraft og vår evne til å stå imot ytre sjokk.
Vi vet ikke hvordan verden vil utvikle seg. Men vi vet at vår evne til å møte fremtiden henger tett sammen med vår digitale styrke. Norge står ved et veiskille. Uten handling risikerer vi å bli hengende etter når verden rundt oss endres – for det gjør den.
Fikk sikkerhetsråd: – Veldig viktig verktøy
