Regjeringen la forrige uke frem «Fremtidens digitale Norge, Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030». Det er et tydelig budskap at satsningen på utviklingen av fysisk digital infrastruktur, herunder datasentre, er en av hovedforutsetningene for å lykkes.
Riksrevisjonen har også nylig publiserte rapporten «Bruk av kunstig intelligens i staten». Der er de klare på at den samlede innsatsen er for svak, gitt ambisjonen om at Norge skal ha en infrastruktur for kunstig intelligens (KI) i verdensklasse.
Må anerkjenne infrastruktur
Det er på tide at myndighetene anerkjenner infrastrukturen, datasentre og transportfiber, som en fundamental del av vårt digitale samfunn. Men den digitale infrastrukturen har mye større kraft enn dette. Den kan gi oss en fremtidsrettet eksportindustri, en styrket geopolitisk posisjon og bedre energisystemer.
Jeg tør påstå at nasjonen Norges strategiske mulighet til å skape digital verdi er større på infrastrukturnivå enn innenfor digitale tjenester og applikasjoner.
Vi bør ikke begrense oss til å være best på å bruke og tilrettelegge for digitalisering internt i Norge, vi må også ha en ambisjon om å skape en digital infrastrukturplattform som gir gjenlyd fra Singapore til Silicon Valley.
.jpg)
Legger frem over 100 tiltak: Her er de fem viktigste
Perfekt posisjonert
- Intelligensproduksjon: Norge er perfekt posisjonert for å produsere intelligens i stor skala. Med datasentre som fabrikker og fiberkabler som transportårer kan vi bli en globalt ledende eksportør av intelligens – kanskje verdens mest verdifulle produkt.
- Infrastruktur: Infrastruktur, og spesielt digital infrastruktur, blir mer robust, sterkere og tryggere jo mer den brukes. Med krevende internasjonale kunder og eksportinntekter som spydspiss vil Norge tiltrekke privat kapital til å investere i moderne infrastruktur til nytte for alle – inkludert både politikere og skattebetalere.
- Global teknologi-hub: Verdensledende teknologi og infrastruktur innen KI på norsk jord vil styrke vår internasjonale posisjon. Vi vil få en sterkere stemme i Europa, i NATO og i verden.
- Energisystemet: I motsetning til annen kraftforedlende industri har datasentre store synergier med energisystemet, for eksempel ved strategisk bruk av nødstrømsanlegg, utligning av frekvenssvinginger, fleksibel lokalisering i nettet.
- Leverandørkjeden: Med sterk industriell kompetanse i Norge kan vi skape en leverandørkjede innenfor intelligensproduksjon som er i front på utviklingen av digital infrastruktur. Den kan i seg selv kan lykkes internasjonalt. Ikke ulikt leverandørkjeden omkring operatørskapet på sokkelen.
Kan bli Europas grønne hjørne
Norge har en fantastisk erfaring med å bygge eksportindustri basert på naturgitte forutsetninger og våkent øye for muligheter. Nå kan vi gjøre det igjen. Fremtidens digitale Norge kan bli Europas grønne hjerne. Intelligens kan bli vårt neste store eksportprodukt. På kjøpet får vi Europas beste digitale grunnmur, til glede for norske kommuner, departement, bedrifter og grundere.
Dette er en skjebneuke for KI i Norge
