Grindr hevder freidig at de tok staten til retten for å beskytte egne brukere. Forbrukerrådets klage handler riktignok om brukernes rettigheter, men da om å beskytte mot Grindrs egen praksis, som har medført skjødesløse brudd på personvernet.
I 2019 gjennomførte Forbrukerrådet og sikkerhetsselskapet Mnemonic en omfattende analyse av ti populære apper. Det vi fant var alarmerende. Sensitive personopplysninger ble samlet inn og delt med en lang rekke selskaper Som igjen kunne dele disse opplysningene videre med tusenvis av andre selskaper. Og en app skilte seg særlig ut – sjekkeappen Grindr.
Datatilsynet kan ha brutt loven i over 200 saker
Vanskelig å ta på alvor
Grindr argumenterte i retten for at bruk av appen ikke gir noen indikasjon på seksuell orientering, noe som er vanskelig å ta på alvor. Det samme er påstanden om at samtykkene som ble innhentet var informerte og spesifikke, gitt den massive delingen av informasjon om egne brukere.
Grindr beskriver blant annet seg selv som «verdens største sosiale nettverk for homofile, bi, trans og skeive». Selskapet delte også rundhåndet informasjon om brukerne. Dette inkluderte både bruk av appen, hvem brukeren var og hvor de befant seg til enhver tid.
Flere av selskapene som mottok informasjon forbeholdt seg også retten til å fritt dele videre med tusenvis av sine kommersielle partnere, som igjen kunne bruke dette til sine egne formål. Denne delingen setter brukerne i fare og utgjør graverende brudd på den lovfestede retten til personvern og privatliv. Forbrukerrådet klaget derfor Grindr og fem av selskapets partnere inn til Datatilsynet i 2020. Klagen resulterte i at Datatilsynet ila selskapet en bot på 65 millioner kroner.
Noen måneder etter at Forbrukerrådet klaget inn Grindr, rapporterte amerikanske medier om at en katolsk prest hadde mistet stillingen sin, etter at en konservativ gruppe hadde kjøpt opplysninger som trolig stammet fra Grindr, og brukt det til å «oute» presten.
Dansk forbrukerråd: Mener Temu er full av farlig elektronikk
Toppen av et isfjell
Samtidig er Grindr-saken bare toppen av et isfjell. Bak det reklamefinansierte internettet finner vi en gigantisk forretningsmodell som bygger på kjøp og salg av personopplysninger. Hver gang du besøker en nettside, bruker en app eller beveger deg rundt med telefonen i lomma, kartlegges det hvor du er, hvilke interesser du har, hva du liker og mye mer. Denne informasjonen sendes ut til potensielt tusenvis av aktører i sanntid. Ingen har kontroll på hvem som mottar informasjonen, eller hva det kan brukes til.
Den inngående kjennskapen til våre preferanser og når vi er mest mottakelige for påvirkning, truer ikke bare forbruker- og personvernrettighetene, men kan ha dramatiske konsekvenser for hele samfunnet. Enten det handler om manipulering ved valg, utpressing, politisk overvåkning eller spionasje rettet mot forsvarspersonell.
Grindr har allerede tapt i to instanser, først da selskapet ble bøtelagt av Datatilsynet, og deretter da klagen ble avslått av personvernnemnda. Denne uken ble saken behandlet i tingretten, der personvernnemnda forsvarte sitt vedtak mot Grindrs advokater.
For Forbrukerrådet handler ikke denne saken kun om Grindrs lovbrudd. Det handler om å slå fast at hele systemet bygget på kommersiell overvåkning av forbrukere er ulovlig. Utfallet av denne saken kan få store konsekvenser for personvernet og forbrukernes rettigheter på nett.
Forbrukermyndigheter: Anklager spillselskaper for kjøpepress
