Teambasert organisering uten en klar overordnet målarkitektur kan føre til ineffektive og misforståtte løsninger. For å sikre at teamene bygger det forretningen faktisk trenger, må ledere sørge for at organisasjonsstrukturen og arkitekturen utvikles i tandem. Dette krever helhetsforståelse, klare målsettinger og kontinuerlig justering.
Bruk arkitekter i team, men også i helhetsbildet, for å definere teamtopologiene. Ta kontroll over arkitekturen og la den lede veien mot en mer effektiv og målrettet organisasjon.
Når pendelen svinger for langt
Teambasert organisering er på full fart inn i de fleste organisasjoner hvor IT spiller en viktig rolle, spesielt i offentlig sektor. Med bøker som Accelerate og Team Topologies i hånden drives organisasjonsendringene frem av dynamiske ledere og engasjerte smidigcoacher. Utviklere og produkteiere heier på endringene, som lover fart og flyt, mer frihet, smidighet samt myndighet og ansvar til teamene. Teamene skal være autonome og kunne løse utfordringene sine selv.
Men i iveren etter å organisere team, er det fort gjort at pendelen svinger litt for langt, og man glemmer målsettingen og målarkitekturen de nye teamstrukturene skal implementere. Alle arkitektene dyttes ned i teamene og får begrenset helhetsfokus. Som en konsekvens kan det fort oppstå uklare ansvars- og kommunikasjonslinjer både mellom team og i systemer. Over tid fører dette til lavere gevinstrealisering, økte forvaltnings- og utviklingskostnader og utfordringer med kvalitet og fart.
Conways Law
En observasjon fra 1967 kalt «Conways Law» er driveren for disse organisasjonsendringene:
Organizations which design systems are constrained to produce designs which are copies of the communication structures of these organizations.
Melvin E. Conway
Loven baserer seg på rasjonalet om at de som designer og lager systemet, må kommunisere for å lage et system som fungerer. Dermed vil de tekniske strukturene, inkludert arkitekturen, i systemet formes av de sosiale og organisatoriske avgrensningene i organisasjonen som lager systemet.
Med andre ord: Arkitekturen i komplekse systemer vil reflektere organisasjonen som skapte den, enten man vil eller ikke.
Selv om denne «loven» er ganske gammel, har økende kompleksitet i IT-systemer bare befestet observasjonen ytterligere. I mange år har man forsøkt å designe systemer og arkitekturer som skal implementeres av en organisasjon strukturert på en helt annen måte. Resultatene har ofte avveket betydelig fra de opprinnelige målene, med påfølgende kvalitets- og forvaltningsutfordringer.
Reverse Conway Manoeuvre
I 2015 ble ideen om «Reverse Conway Manoeuvre» (or Inverse Conway Manoeuvre) presentert i boken Accelerate:
«Our research lends to support to what is sometimes called the 'Inverse Conway maneuver', which states that organizations should evolve their team and organizational structure to achieve the desired architecture. The goal is for your architecture to support the ability of teams to get their work done – from design through to deployment – without requiring high-bandwidth communication between teams.»
Det tok tid før denne ideen ble fullt ut forstått, men den er nå en av hovedpilarene i den populære boken Team Topologies. Boken argumenterer godt for hvorfor det er fornuftig å adoptere denne tilnærmingen.
Utfordringer
Så hva er problemet? Det er lett å bli ivrig og glemme det store bildet. Når man skal implementere disse tankene i praksis, er det ikke alltid man husker å balansere organisasjonsstruktur og arkitektur. Merk begrepet 'desired architecture' eller 'målarkitektur' i sitatet om «Inverse Conway Manoeuver». Hvis man deler organisasjonen inn i team og gir disse teamene mandat, autonomi og målsettinger, vil de produsere noe, men uten en styrende målarkitektur kan resultatet bli uforutsigbart. Arkitekturen blir en konsekvens av organiseringen, uten at dette nødvendigvis stemmer med forretningsmålene.
Hele poenget med «Inverse Conway Manoeuver» er at man skal tilpasse organisasjonen til den ønskede arkitekturen OG samtidig lage en arkitektur som støtter en teambasert organisering. Organisering og arkitektur er gjensidig avhengig av hverandre, og arkitekturen er en viktig brikke i å beskrive målsettingen med organiseringen.
Anbefalinger
Ledere må være bevisste på at uten en klar målarkitektur opptrer de som arkitekter for det resulterende systemet.
Vurder om dere har helhetsforståelsen og fagkunnskapen som kreves for å utarbeide en hensiktsmessig arkitektur indirekte via teamorganisering alene.
Få med arkitekt(er) til å ta helhetsperspektiv og definere målarkitektur for organisasjonen. Bygg teamtopologier og arkitektur med gjensidig balanse. Husk at du alltid vil få en arkitektur – spørsmålet er om den er hensiktsmessig.
