Det er stor oppmerksomhet rundt behovet og ønsket om et stadig mer digitalisert samfunn. Det gjenspeiles naturlig nok i regjeringens ferske digitaliseringsstrategi, hvor Norge skal bli verdens mest digitaliserte land.
De positive effektene av digitalisering er godt beskrevet i en rekke dokumenter, og gjentas i tillegg til det kjedsommelige på alle landets konferanser.
Klar strategi
Innimellom er det heldigvis litt fokus på hvordan man lykkes med digitalisering. Det pekes da på nødvendigheten av en klar strategi og målsetning, fokus på mennesker og kultur, teknologi og infrastruktur - samt kontinuerlig forbedringer.
Dette er overskriftene vi ofte får presentert, og så knyttes det tematisk opp mot dette avhengig av perspektivet til de som uttaler seg.
Som IT-leder i det offentlige i snart ni år, undrer jeg ofte på hvorfor vi ikke klarer å få til raskere utvikling.
Vår rolle i kommunen er å være den interne partneren slik at de kan forbedre tjenestetilbudet og ivareta samfunnsoppdraget på en bedre måte.
Trenger vi mer penger? Trenger vi mer folk?
Mektig allianse vil sikre trygg KI-teknologi
BPR
Det åpenbart enkleste og mest fristende svaret til dette er selvsagt; ja. Men jeg har kommet frem til at det er altfor enkelt.
Jeg tror vi har nok penger og ansatte til å skape en betydelig raskere utvikling, som vil kunne ta oss i retning av regjeringens mål om å bli verdens mest digitaliserte land.
Det er helt andre og grunnleggende ting som bremser oss. Om vi går tilbake til 1993 og publiseringen av boken «Reengineering the Corporation - A Manifesto for Business Revolution» av James Champy og Michael Hammer.
Denne boken betraktes som utgangspunktet for «Business Process Reengineering»-metoden (BPR).
Bransjens største buzzword
Essensen i BPR er å ha en systematisk tilnærming til hvordan arbeidsprosesser forbedres.
Selv om metoden viste seg å være effektiv, fikk den en del kritikk for ikke i tilstrekkelig grad ta hensyn til menneskelige faktorer.
I mer moderne tid har BPR begrepet nærmest forsvunnet, og omfattes i dag av bransjens største buzzword «Digital Transformasjon».
Digital Transformasjon er et stort begrep, som omfatter mye - og som åpenbart er en rikere tilnærming til forbedringer av både arbeidsprosesser og tjenester enn BPR.
Norge ligger bakpå i KI-kappløpet og må få opp farten!
Bremser utviklingen
Men jeg vil påstå at dette begrepet, og de i hverdagen som tar eierskap til det, er med på å bremse den faktiske utviklingen av organisasjoner og dermed også digitaliseringen.
Det har rett og slett blitt altfor mye fokus på teknologi, og det er jo trist siden teknologi er den absolutt enkleste delen.
Det å få noe til å virke har da aldri vært et problem.
Når teknologene i tillegg dyrker sin egen fortreffelighet og strør om seg med begrepsjåleri som fremmedgjør de fleste, skapes det stadig større avstand mellom hverdagen (organiasjonen, ansatte) og de som tenker at de sitter med løsningen på det meste (teknologene).
KI-hypen
Om vi ser på hypen rundt KI og den enorme troen på at dette er løsningen på alle utfordringer i samfunnet, uten videre analyse av hvordan det skjer, tenker jeg at det er et godt eksempel.
Det er svært få som skjønner KI, selv om mange har lest en fortreffelig bok. Til tross for dette har man fått alle til å tro at KI løser alt.
Om jeg tar steget tilbake til egen organisasjon, er jeg ikke i tvil om hva som bremser oss. Vi er så komplekse at vi rett og slett ikke forstår godt nok hva vi holder på med, hvordan vi løser ting og hvorfor ansatte holder på med det de gjør.
Litt satt på spissen selvsagt, men vår strukturerte og systematiske tilnærming til virksomhet- og organisasjonsforståelse er for lav til at vi har et godt grunnlag for en rask og god utvikling.
Kunstig intelligens skal hjelpe, ikke erstatte pasientdialogen
Helt utopisk
Det er helt utopisk å gjennomgå en digital transformasjon uten å forstå de hverdagslige arbeidsprosessene som våre 15.000 ansatte deltar i.
For å få fart på digitaliseringen av Trondheim hadde vi hatt godt av å ta steget tilbake til 1993 og lest boka om BPR. Klarer vi å forstå egen organisasjon bedre, vil vi også klare å jobbe aktivt med den nye digitaliseringsstrategien.
Noe av den nye teknologien vil selvsagt koste penger, men dette må løses gjennom organisasjonsendringer og ekte gevinstrealisering, ikke bare gjennom kreative regnestykker som noen satt sammen for å få grønt lys for et teknologiprosjekt.
Digitalisering krever solid virksomhetsforståelse på ulike nivåer før man i hele tatt vurderer å kaste teknologi på problemene.
Min påstånd er at vi er altfor svake på dette - slik vurderer jeg i hvert fall min egen organisasjon.
Sover i timen – for naive om KI-revolusjonen
