KUNSTIG INTELLIGENS

Hvem er de 20 prosentene som skal stå utenfor IT-ministerens KI-revolusjon?

Vi står overfor en digital revolusjon med ujevn effekt, som mest vil påvirke dem som allerede har minst innflytelse – kvinnene.

Henrik Byremo og Benedicte Fjellanger i konsulentselskapet Team Agile har gått Karianne Tungs mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2025, nærmere i sømmene.
Henrik Byremo og Benedicte Fjellanger i konsulentselskapet Team Agile har gått Karianne Tungs mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2025, nærmere i sømmene. Foto: Kristyna Hodakova
Benedicte Fjellanger og Henrik Byremo i Team Agile
11. sep. 2024 - 13:13

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Kjære digitaliseringsminister Karianne Tung, du har satt et ambisiøst mål: Innen 2025 skal 80 prosent av offentlig sektor bruke kunstig intelligens (KI). KI skal frigjøre kapasitet, effektivisere saksbehandling og gjøre helsevesenet smartere. Men hvem er de 20 prosentene som blir stående utenfor? Og hva skjer med dem som frykter at jobben deres forsvinner til algoritmer og automatisering?

La oss være ærlige: De 20 prosentene er ikke tilfeldige etater med papirarbeid. Det er kvinner. Kvinner i offentlig sektor, i jobber som allerede er på vei til å automatiseres av teknologien du fremmer. Rapporter viser at generativ KI kan automatisere oppgaver i opptil to tredjedeler av dagens jobber. Utfordringen? Mens menn fordeler seg på flere ulike yrker, jobber 80 prosent av kvinnene i kontor, administrasjon, helse og utdanning—nettopp der automatiseringen rammer hardest.

Underrepresentert

Kvinner er ikke bare underrepresentert i teknologibruk, men også i KI-utviklingen. De mangler i tekniske utdanninger, lederstillinger i teknologi og KI-opplæringer som skal «redde» jobbene deres. Hvorfor?

Undersøkelser viser at kvinner har mindre tro på fordelene med KI. Mange ser ikke hvordan KI kan utvikle ferdighetene deres, gi dem nye jobbmuligheter eller øke inntekten. Så Karianne, er det realistisk at 80 prosent av offentlig sektor tar i bruk KI når kvinnene, som utgjør halvparten av arbeidsstyrken, ikke ser nytten? Snarere enn å frigjøre kapasitet, risikerer vi å «frigjøre» kvinner fra jobber de har hatt i årevis, uten et klart neste steg. Du sier det ikke skal kuttes i stillinger, men hva betyr det når KI spiser opp arbeidsoppgavene deres?

Og hva med lederskap, Karianne? Kunstig intelligens er mer enn teknologi; det er en kulturell revolusjon. Kvinner er allerede underrepresentert i teknologi – i bruk, utvikling og ledelse – så hvordan kan de lede an i en KI-drevet offentlig sektor? Vi risikerer en offentlig sektor der 80 prosent av en mannsdominert teknologi tas i bruk, mens kvinnene som utfører jobben, står igjen på sidelinjen.

I digitaliseringsstrategien planlegger regjeringen en utredning om dataetisk råd. Når det skal skje, er foreløpig uvisst. Bildet er fra da digitaliseringsminister Karianne Tung presenterte strategien.
Les også

Regjeringen vil vurdere et dataetisk råd – har ingen tidsplan

Stående igjen på perrongen?

Karianne, målet ditt om 80 prosent er ambisiøst, men vi må være realistiske. Vi står overfor en digital revolusjon med ujevn effekt, som mest vil påvirke dem som allerede har minst innflytelse – kvinnene. Hvem er de 20 prosentene som ikke skal ta i bruk KI? Det er de som jobber i de roligere hjørnene av offentlig sektor, der papirarbeid og pleie fortsatt gjøres manuelt. Kvinnene som ikke har tatt KI-toget, eller ikke ser grunnen til å hoppe på. Skal vi virkelig la dem bli stående igjen når fremtiden ruller videre?

Så, Karianne, neste gang vi diskuterer KI-målet ditt, la oss huske hvem som blir sittende igjen med konsekvensene. Det handler ikke bare om å nå 80 prosent, men om å sikre at vi ikke mister de siste 20 prosentene på veien. For hvis vi ikke er varsomme, kan vi ende opp med å påføre disse kvinnene en revolusjon de aldri ba om, og som de kanskje aldri får nytte av. La oss jobbe for at KI-revolusjonen blir en reell mulighet for alle – ikke bare et tall i en rapport. Det er prisverdig å være modig, men enda viktigere å være klok. For teknologiens fremtid bør også være menneskelig.

Ellen Strålberg i Teknologirådet skriver i kronikken om hvordan kunstig intelligens nå blir en del av politikken. Hun kommer også med eksempler på ulike retningsvalg.
Les også

KI: Hva er viktigst – innovasjon eller beskyttelse?

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.