Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til tips@digi.no.
IT-direktøren bygger svømmehall, fyller bassenget med vann med korrekt temperatur, sørger for livbøyer og badevakter. Snart kan hele bedriften hoppe uti og nyte de nye fasilitetene. Du står foran det nye bassenget, vel vitende om at kollegaen din ikke kan svømme. Ville du kastet vedkommende uanmeldt ut i vannet, for å se etter hvor fort det gikk fra kaving til 50 meter crawl i god driv?
Vi mennesker liker ikke endringer. Vi har våre rutiner, som fyller store deler av dagen vår. Vi har få innovative tanker når vi gjennomfører daglige rutiner. Når det kommer til IT-verktøy har vi vært tilbøyelige til å endre hvordan vi jobber, på bakgrunn av at vi som brukere historisk ikke har måttet endre atferd nevneverdig. Det trengs ikke mye endring til, for å vite hvordan man skal lagre et dokument i en mappe på en lokal server.
Enkelte lar tidligere erfaring med implementering av nye samhandlings-verktøy påvirke villighet til å ta ansvar for nyere teknologi.
Liselotte Bjerkvik, grunnlegger, daglig leder og rådgiver i Advivo.
Manglende kartlegging
Enkelte lar tidligere erfaring med implementering av nye samhandlingsverktøy påvirke villighet til å ta ansvar for nyere teknologi. Det er en dårlig match, da dagens løsninger har langt større potensial. Dette potensialet ivaretar også det varierte behovet de forskjellige avdelingene og fagområdene innehar.
La oss blir værende ved variasjonene innad i en bedrift. Behovene kan gå på sikkerhet, behov for synlighet, for skjerming, for deling internt og eksternt.
Det er én feil mange bedrifter gjør når de innfører ny samhandlingsplattform: De gjør antagelser på forhånd om behov, og lanserer teknologiske muligheter og potensielle siloer, basert på disse antagelsene. Dersom en samhandlingsplattform skal leve opp til sitt potensial, må det gjennomføres en kartlegging. Denne kartleggingen trenger ikke være omfattende og tidkrevende. Den må gjøres riktig, og som en del av brukeradopsjonen av teknologien. Kartleggingen kan med fordel gjøres som en del av opplæringen. For selv om tradisjonelle opplæringspakker har blitt flyttet til digitale flater, er det ikke tilstrekkelig for å endre etablerte arbeidsrutiner. Dette oppnår vi først når vi har skapt forståelse, ikke gjennom å vise funksjonalitet.
Intern variasjon
Den nye svømmehallen, IT bygget, er den nye samhandlingsplattformen som ligger i skyen. Når en bedrift går til skyen åpnes det for en rekke muligheter. Dersom vi blir enige om at en ny samhandlingsplattform er svømmebassenget, er ikke det synonymt med at alle bedriftens medarbeidere skal bli norgesmestere i 100 meter crawl. For enkelte vil det være tilstrekkelig å kunne holde seg flytende, andre vil kun svømme 25 meter bryst, mens andre grupper igjen kan være gode på både spurt og langdistanse. Det som er ufravikelig, er at ingen bør gå i vannet – dersom de ikke klarer å holde seg flytende.
– Kan vår felles formue forvaltes av kunstig intelligens?
Med dette nye svømmebassenget er det et åpenbart spørsmål: Hvem sitt ansvar er det at alle kan svømme? Forventer du, når du besøker en svømmehall, at de som bygget den skal tilrettelegge kurs for at du også skal kunne svømme?
Treningsopplegg
I mangelen av forståelse for hva en samhandlingsplattform tilbyr av muligheter, er det mange som forveksler et treningsopplegg med ren opplæring. At en person ser en video av at en person svømmer perfekt i vannskorpen, er ikke det samme som at vedkommende får lyst til å gjøre det selv. Det må foreligge et komplett treningsopplegg tilpasset målgrupper, nivå og målsetninger. Opplegget må være basert på kartlegging og oppsett av plattformen, basert på reelle behov. Og treningsopplegget må være satt sammen på en måte som skalerer, og forvaltes over tid. Det må tilrettelegges og eies av flere enn de som bygget og driftet svømmehallen.
Med mulighetene som nå er tilgjengelige, er det ikke hensiktsmessig at IT-avdelingen er ansvarlig.
Liselotte Bjerkvik, grunnlegger, daglig leder og rådgiver i Advivo.
Norske bedrifter må anerkjenne at de har gått fra kalde plaskebasseng til spaavdelinger med et 50 meters olympisk basseng til rådighet. At IT-avdelingen tilrettelegger er fantastisk. Med mulighetene som nå er tilgjengelige, er det ikke hensiktsmessig at IT-avdelingen er ansvarlig for dem. De skal drifte og holde anlegget sikkert. Det er godt mulig at spaanlegget har badstue, boblebad og utendørsbasseng i tillegg. Det eneste IT-avdelingen kan være sikker på, er at alle som besøker anlegget forventer at det alltid er rent og holder en viss standard.
Vannskrekk
Er deres bedrift en som planla svømmetrening før dere åpnet hallen? Eller står dere nå og lurer på om menneskene uti vannet klarer å holde seg flytende, alternativt om det er drukning dere er vitne til? Norske bedrifter må ta innover seg at ingen hopper uti et vann og håper det er lett å lære seg å svømme. Teknologi trenger ikke være vanskelig, samtidig er det komplett unødvendig at deler av bedriften utvikler vannskrekk på vei til svømmedyktighet.
Norske bedrifter må ta innover seg at ingen hopper uti et vann og håper det er lett å lære seg å svømme.
Liselotte Bjerkvik, grunnlegger, daglig leder og rådgiver i Advivo.
Det er på tide at vi anerkjenner et felles ansvar for å utnytt mulighetene IT-avdelingen velger, når de tar initiativ til en ny samhandlingsplattform. IT-avdelingene i norske bedrifter må lære seg å flytte ansvaret over til forretningen, på en måte som skaper engasjement og gleder over de nye verktøyene. Kun når de har fornøyde svømmere plaskende rundt i hallen sin, kan de fjerne badevaktene og heller fokusere på bygging av nye basseng og fasiliteter i spaavdelingen.
Blir partner for 54 kommuner: : – Denne måten å kjøpe inn tjenester på, bør bli standard
