Om noen år vil sjøkablene til Svalbard ha nådd sin forventede levealder, og det planlegges å legge et nytt fiberkabelsystem mellom fastlandet og Svalbard som skal være i operasjon i nye 20–30 år. Jan Mayen skal også få fiber som del av prosjektet. Staten forventes å finansiere både drift og investering i ny kabel gjennom sitt eierskap i Space Norway, og jeg lurer på hvorfor de velger å gjøre nettopp det.
Et nytt fiberkabelsystem til Svalbard og Jan Mayen er av stor strategisk betydning for Norge. Det er derfor svært viktig at en slik anskaffelse gir fellesskapet mest mulig kvalitet og sikkerhet for pengene. Det oppnår man ved å bruke den beste kompetansen som allerede er tilgjengelig i markedet, og la de selskapene med denne kompetansen konkurrere om å få gjennomføre prosjektet.
Da eksisterende kabel ble lagt, var det ingen selskaper med særlig høy kompetanse på undersjøiske fiberkabelsystemer i Norge. Denne situasjonen er nå i 2024 totalt endret. Det finnes en rekke leverandører med lang erfaring og høy kompetanse på sjøfibersystemer, blant annet anerkjente norske selskaper som Altibox Carrier, Global Connect, Bulk og Tampnet. Disse selskapene har alle investert i og drifter moderne sjøfiberkabelsystemer på tusenvis av kilometer.
Med den sterke gruppen av selskaper med tung kompetanse på faget, hvorfor skal felleskapets midler brukes uten konkurranse, uten en grundig plan og designprosess og tilsynelatende uten å følge normale offentlige anskaffelsesprosedyrer for infrastruktur?
.jpg)
Fare for at et statlig konsulenthus blir et B-lag
Sikkerhet, kvalitet og erfaring
Sikkerhet blir ofte brukt som et argument for at staten må eie og drifte infrastruktur. De fleste aktuelle tilbyderne er imidlertid underlagt sikkerhetsloven, og staten kan uansett stille sikkerhetskrav i en anskaffelsesprosess. Staten vil dermed ha full kontroll på både eierskapsspørsmål og sikkerhetsspørsmål.
De aktuelle norske leverandørene deltar allerede i alle relevante fora for sikkerhet og må forholde seg til strenge rammeverk i tett samarbeid med myndighetene. De har i tillegg lang erfaring med leveranser av særdeles viktige løsninger til det offentlige Norge, finansnæringen, olje- og gassindustrien, Nato og andre samfunnskritiske brukere og kunder nasjonalt og internasjonalt.
Kontinuerlig overvåking av fiberkablene er viktig. Selskapene som er aktuelle for å gjennomføre et slikt prosjekt, har alle fra før 24/7/365 driftssenter med lang erfaring i spesifikt å overvåke sjøfiberkabler, reagere hurtig og korrekt på hendelser for å få reparert sjøfiberen raskt. Dette er erfaring som er bygget opp gjennom mange år. Som et eksempel brukte Tampnet cirka sju dager på den siste reparasjonen av sjøfiberkabelen sin sør i Nordsjøen.
Kvalitet og erfaring er viktig. Moderne telekommunikasjonssystemer er i stadig utvikling. Teleselskaper jobber mer eller mindre kontinuerlig med å holde sine systemer oppdatert både på hardware og softwaresiden. Dette er en prosess som blir best ivaretatt av selskaper som har telekommunikasjon som sin primære aktivitet, og som har stort volum og gode avtaler med leverandører til industrien. Installasjon av sjøfiber er en komplisert operasjon som krever dyp kunnskap om undervannsoperasjoner og marin installasjon, også i en driftsfase. Dette er kunnskap som brukes daglig i flere av selskapene som gjerne vil bygge infrastruktur til Svalbard. Disse selskapene deltar også i en rekke internasjonale fora for utvikling og beskyttelse av sjøfiber. ESCA, ICPC, DKCPC, ACMA er alle forskjellige typer organisasjoner der selskapene er representert.
Derfor støtter vi søksmålet
Norsk innhold og styrking av norsk industri
Styrking av nasjonal industri og norske leverandører til prosjektet bør være en viktig målsetning for staten. Gjennom erfaring med å installere tilsvarende systemer i Nordsjøen og andre deler av verden, er det vårt estimat at man kan utvikle et prosjekt med mer enn 70 prosent norsk innhold ved bruk av norske leverandører på kabel, installasjon og utstyr. Strategien det legges opp til fra staten sin side nå, synes ikke å ta hensyn til norske leverandører.
En konkurranseutsetting etter anskaffelsesregelverket vil måtte kunngjøres slik at alle potensielle leverandører i EØS får mulighet til å delta. Norske leverandører vil ha sterke forutsetninger i en slik konkurranse og være aktuelle for leveranser av kabel, installasjon og utstyr. Dette kan i så fall være en god vitamininnsprøyting til sjøkabelaktørene i Norge, samtidig som det styrker norske leverandørers posisjon og Norges evne til selv å bygge, drifte og reparere viktige sjøkabelsystemer. Dette kan bli viktig for Norge, spesielt i en presset sikkerhetssituasjon.
Det er flere solide brukere på Svalbard som gjør det fullt mulig med kommersiell drift parallelt med ivaretagende av statlige interesser. I tillegg er det en rekke pågående prosjekter i nordområdene som er interessert i samarbeid i bruk av kabelen til Svalbard.
Gammel løsning på nye problemer
Anskaffelsesregler når staten bygger infrastruktur
Regjeringen bør tenke seg grundig om før de setter i gang bygging av kritisk infrastruktur til Svalbard og Jan Mayen på egen hånd, uten forutgående konkurranseutsetting, som ikke utnytter den kompetansen og markedet som er bygget opp i Norge over lang tid.
Manglende konkurranseutsetting av dette prosjektet er for øvrig også i strid med statens egen strategi for hvilken rolle Space Norway skal ha. I eierskapsmeldingen om selskapet uttaler staten nettopp at selskapet normalt skal begrense aktivitet som går i direkte konkurranse med kommersielle aktører. Dette er nettopp tilfelle her.
Det finnes en stor gruppe selskaper i Norge i 2024 som har oppdatert og solid erfaring med design, installasjon, drift, overvåking, beredskap, vedlikehold og reparasjon av sjøkabelsystemer, som er mer enn villige til å delta i en grundig og god konkurranse om å få legge nye kabler til Svalbard og Jan Mayen. En konkurranse bør utformes slik at fellesskapets midler blir brukt til å sikre at eierskap, høyest mulig sikkerhet, interesser, kvalitet og forvaltningsevne blir ivaretatt på best mulig måte til best mulig pris. Inviter industrien inn for å gjøre det vi kan best!
MDG: Ber regjeringen trykke på alarmknappen for å hindre sabotasje
