Vi kan allerede avsløre at digitalytelsesloven medfører en rekke plikter for leverandører av digitale ytelser, som potensielt krever endringer i leverandørens avtalevilkår og den digitale ytelsen.
Krav til ytelsen
For det første skal den digitale ytelsen samsvare med det som er avtalt, både når det gjelder art, mengde og kvalitet. Ytelsen skal også passe for de formål som tilsvarende ytelser vanligvis brukes til, svare til det forbrukeren har grunn til å forvente og svare til en eventuell prøveversjon eller forhåndsvisning.
Ytelsen skal leveres i den nyeste versjonen som er tilgjengelig på avtaletidspunktet, og leverandøren skal sørge for at forbrukeren får beskjed om og tilgang til oppdateringer, for eksempel sikkerhetsoppdateringer.
Disse kravene til ytelsen gjelder bare så langt leverandøren på avtaletidspunktet ikke har gjort forbrukeren særskilt oppmerksom på bestemte avvik fra disse kravene, og forbrukeren har akseptert dette særskilt og uttrykkelig.
Mangler og reklamasjon
Dersom den digitale ytelsen ikke samsvarer med nevnte krav, foreligger det en mangel ved ytelsen. Dette er også regulert i forbrukerkjøpsloven, men i motsetning til forbrukerkjøpsloven legger digitalytelsesloven bevisbyrden på leverandøren. Dersom det oppstår en mangel ved én eller flere enkeltstående leveringer innen ett år etter levering, antas mangelen å ha eksistert på leveringstidspunktet, hvis ikke leverandøren kan bevise noe annet.
Ytelsen anses likevel ikke for å være mangelfull dersom leverandøren beviser at forbrukerens maskinvare, programvare eller nettverksforbindelser ikke tilfredsstiller tekniske krav som leverandøren har informert tydelig om før avtalen ble inngått. Hvis leverandøren har opplyst om at forbrukeren må ha siste versjon av Windows før avtalen ble inngått, kan ikke forbrukeren gjøre gjeldende mangler som skyldes at forbrukeren har en eldre versjon av Windows. Tilsvarende gjelder for feil som utelukkende skyldes at forbrukeren ikke har installert oppdateringer fra leverandøren, forutsatt at leverandøren har opplyst forbrukeren om konsekvensene av å ikke oppdatere.
Leverandøren plikter i utgangspunktet å levere den digitale ytelsen uten unødig opphold, hvis ikke noe annet er avtalt. Den digitale ytelsen anses levert når den er gjort tilgjengelig for forbrukeren, og leverandøren har bevisbyrden for at ytelsen er levert. Hvis leverandøren ikke leverer ytelsen tidsnok, og dette ikke skyldes forbrukeren, foreligger det en forsinkelse. Forbrukeren kan da holde tilbake vederlag, eller kreve oppfyllelse, heving eller erstatning.
Som etter forbrukerkjøpsloven, kan forbrukeren tape sin rett til å gjøre gjeldene krav dersom forbrukeren reklamerer for sent. Forbrukeren har imidlertid etter digitalytelsesloven først reklamert for sent dersom vedkommende venter så lenge med å reklamere at det vil virke «illojalt» overfor leverandøren å gjøre kravet gjeldende. Denne fristen kan trolig ikke være kortere enn to måneder.
Endringer
Leverandøren kan bare endre ytelsen dersom endringen har grunnlag i avtalen, kan foretas uten kostnad for forbrukeren og forbrukeren informeres om endringen på en klar og tydelig måte.
Daglige IT-problemer på danske sykehus: «Ekstremt stressende»
Hvis en endring påvirker den digitale ytelsen negativt på en ikke uvesentlig måte, kan forbrukeren heve avtalen, med mindre leverandøren gjør det mulig for forbrukeren å beholde sin ytelse uendret og uten mangler.
Leverandøren kan endre prisen for den digitale ytelsen dersom det er avtalt med forbrukeren og forbrukerens rettigheter også fremgår av avtalen, med mindre det gjelder avtale med bindingstid. Ved endring til forbrukerens ugunst, må forbrukeren varsles om endringen i rimelig tid. Hvis prisendringen er høyere enn endringen i konsumprisindeksen skulle tilsi, kan forbrukeren som hovedregel si opp avtalen kostnadsfritt.
Bindingstid
Det er som hovedregel ikke tillatt med lenger bindingstid enn seks måneder I særlige tilfeller kan det avtales lenger bindingstid, men aldri lenger enn tolv måneder. Bindingstid kan bare avtales hvis forbrukeren gis en økonomisk fordel som står i forhold til bindingstidens lengde.
Ved oppsigelse i bindingstiden kan leverandøren kreve erstatning for tap som er en følge av oppsigelsen. Dette gjelder imidlertid bare dersom det på forhånd er avtalt en rimelig normalerstatning som står i forhold til fordelen som forbrukeren har fått som følge av bindingstiden.
Varsel om løpende levering av digitale ytelser
Dersom avtalen innebærer løpende levering av digitale ytelser, plikter leverandøren å minst en gang hver sjette måned sende forbrukeren et varsel om at avtalen fremdeles løper og at forbrukeren kan si opp avtalen. Denne plikten gjelder, for eksempel, digitalt abonnement på avis. Varslet må sendes direkte til kunden, og det er dermed ikke tilstrekkelig å gjøre opplysningene tilgjengelige på «mine sider» eller lignende.
Dersom leverandøren ikke sender ut et slikt varsel, kan forbrukeren kostnadsfritt si opp avtalen med virkning fra det tidspunktet varselet skulle vært sendt. Det vil si at dersom man skulle sendt varsel i mai 2021 og forbrukeren oppdager det i juni 2022, kan forbrukeren kreve tilbakebetalt det vederlaget som har blitt betalt fra mai 2021 til juni 2022.
Oppsigelse ved manglende betaling
Der det foreligger en løpende avtale med periodevis betaling og forbrukeren ikke betaler i en periode på seks måneder etter forfall, anses forbrukeren å ha sagt opp avtalen. Er det avtalt bindingstid, vil oppsigelsen først få virkning etter bindingstiden har løpt ut. Avtalen anses ikke sagt opp hvis forbrukeren melder fra til leverandøren om at den manglende betalingen ikke skal anses som en oppsigelse.
Mener de har overbetalt med millioner for feilslått IT-system
