.png)
Offentlig sektor står foran store utfordringer de neste årene, og teknologi nevnes ofte som en stor del av løsningen, ikke overraskende. Den stadig økende partipolitiske forståelsen for hvor viktig det digitale er for samfunnsutviklingen kan ses i partiprogrammene, hvor ordet ‘digital’ er nevnt 40 % flere ganger i dagens partiprogram enn ved sist periode (i parentes).
- Venstre: 89 (85)
- Arbeiderpartiet: 84 (81)
- Høyre: 81 (10)
- MDG: 51 (35)
- Rødt: 33 (10)
- SV: 32 (38)
- KrF: 29 (25)
- Senterpartiet: 15 (15)
- FrP: 14 (6)
Hvordan skal offentlig sektor digitalisere?
At politiske partier satser på teknologi er udelt positivt, men vi må ikke glemme at teknologi kun er et middel, og for å utnytte digitale teknologiers kraft i offentlig sektor, er nøkkelen ikke bare midler, men hvordan vi organiserer oss for digital utvikling. Og skal vi lykkes med omstillingen i offentlig sektor, må vi bli smidigere.
Velkjente viktige poenger trekkes frem i partiprogrammene, som programmering i skolen, tilgjengeliggjøring og deling av data, eller offentlig-privat samarbeid. Men blant alle de velkjente melodiene, og de tidvise konkrete klokhetene, så er det ett ord som mangler hos alle partiene: smidig. Begrepet innebærer i utgangspunktet et tankesett og noen verdier knyttet til hvordan man skal tilnærme seg IT-utvikling. «Smidighet» er daglig på leppene til hvert eneste IT-miljø i Norge, og verden, og begynner nå også å bli et daglig tema i toppledergruppene til de mest fremoverlente etatene.
«Smidighet» har konnotasjoner som har revolusjonert hvordan virksomheter utvikler produkter og digitale tjenester over hele verden, men det manglende fokuset på smidig fra politisk hold skaper dessverre ringvirkninger nedover. Smidig er eksempelvis ikke nevnt med et eneste ord i tildelingsbrevet for 2021 til hverken Digitaliseringsdirektoratet eller Direktoratet for e-helse. Selv i Digitaliseringsstrategien 2019-2025 er smidig kun nevnt én gang.
.jpg)
Vi skal bli verdens mest digitaliserte nasjon før 2030. Allerede her skurrer det
Politikere må peke ut retningen
Mange vil si at det er helt riktig at politikere ikke skal legge seg opp i hvordan offentlig sektor organiserer seg for å digitalisere, men temaet har blitt såpass sentralt at det nå bør være på politikernes bord. Politikerrollen innebærer ikke bare å fortelle hva som skal oppnås, men å sette retning for samfunnsutviklingen og rammevilkårene for det offentlige Norge. De har en unik mulighet til å sette en retning for hvordan samfunnet skal jobbe med digital innovasjon.
I en virkelighet hvor de to historisk separate enhetene «virksomheten» og «IT-utvikling» stadig smelter mer sammen til å bli to sider av samme sak, så er dette desto viktigere. For mange er digital utvikling selve hovedkilden til bedre tjenester og produkter på tvers av sektorer og virksomheter.
Politikere må sette rammevilkårene som muliggjør smidighet
Offentlige etater og utviklingsteam kan ikke gjøre seg selv smidige; rammevilkårene de får fra resten av virksomheten må være til stede, og det manglende politiske fokuset skaper dårlige arbeidsvilkår. Et team kan ikke selv bestemme seg for å være autonome, ekstern finansiering må tilpasses, og tjenende lederskap krever en større kulturendring, for å nevne noe. I forlengelsen av det må rammevilkårene Stortinget og Regjeringen setter for etatene også være til stede. Det er iboende verdier og krefter i byråkratiet som står direkte i veien for å jobbe smidig, og det er bare politikerne som kan sende et signal om et nytt verdisyn.
Statens prosjektmodell er det kanskje tydeligste eksempelet på slike krefter, og på utdaterte rammevilkår. Når det tar 2-2,5 år fra en idé fødes i en etat til utviklingen kan starte, så er det åpenbart at det ikke lar seg kombinere med smidighet, uansett hvor “smidig” man er i gjennomføringsfasen. Det gir heller ikke særlig god grobunn for autonomi og lettbeinthet når endringer må forankres langt oppe i det politiske hierarkiet, og det vanskeliggjør også at dokumentasjon kan holdes til et minimum. Det handler riktignok ikke bare om større prosjekter, men hvordan hele virksomheten jobber med teknologi.
IT-bransjen om digitaliseringsstrategien: Ambisiøse mål, men lite konkrete planer
En smidig offentlig sektor
Smidige verdier og prinsipper, kombinert med moderne metoder for softwareutvikling, vil være sentralt for offentlig sektors evne til å kunne holde tritt med den teknologiske utviklingen, og dermed oppfylle innbyggeres forventninger til det offentlige. Det er digitalisering som i stor grad øker det offentliges verdiskaping, og det er uheldig at noe av det som vi vet øker innovasjonsevnen og effektiviteten mest - smidige verdier og prinsipper - ikke virker å være på den politiske radaren. Etater og direktorater må derfor jobbe i motbakke for å få til en transformasjon - for å overbevise ledere, avdelinger, departementer og fagforeninger om at det er en riktig vei.
Vi mangler et startskudd
Vi mangler et startskudd for en bred smidig transformasjon av offentlig sektor. Et slikt startskudd kan kun komme fra politisk hold, og kan i startfasen være så enkelt som at sentrale politikere begynner å snakke om det, eller at det nevnes i partiprogrammene. Det kan starte en digital transformasjon som gjennomsyrer politiske nivåer, som gir seg utslag i kontrollmekanismer og dokumentasjonskrav som er tilpasset IT-utvikling. Det er først når startskuddet går at offentlig sektor vil være i stand til å slippe løs kraften som digital utvikling byr på.
Hvilket parti er først ut med erkjennelsen?
Tre ledergrep for å forbedre norsk konkurransekraft i høst
