21. november publiserte Riksrevisjonen en rapport om gjenbruk og deling av data i offentlig forvaltning. Konklusjonen er at dagens gjenbruk og deling av data ikke er tilfredsstillende.
Det kan være store gevinster av å dele data i offentlig sektor, og velprøvde metoder kan få fart på arbeidet.
Riksrevisjonens konklusjon om at det offentlige må sette inn et krafttak for å prioritere data spesielt, ikke bare digitale løsninger, er kjærkomment, men ingen nyhet. Den konklusjonen er vi i Bouvet helt enig i.
En forutsetning for effektive prosesser
Det er allerede mange lovkrav og normer i samfunnet som forventer at data håndteres. Det handler om beslutningsdyktige ledere som setter data på dagsordenen i sin organisasjon, og som belønnes for investeringene de gjør.
Data er en forutsetning for effektive digitale prosesser og tillitvekkende tjenester til innbyggere, på tvers av alle forvaltningsnivåene og sektorene.
Riksrevisjonen peker på at produktiviteten i samfunnet må opp. Da kan vi ikke gjøre den samme jobben mange ganger på flere steder. Uten god forvaltningspraksis lider data denne repetitive skjebnen hver eneste dag, med konsekvenser for både sikkerhet og bruk.
Vi ser at mange offentlige virksomheter har behov for tydeligere styring av data. Det brukes unødig mye ressurser for å overbevise beslutningstakere om å prioritere nok folk, kompetanseutvikling, tid og teknologiinvesteringer.
Data er ikke et IT-problem, det er hele ledergruppens anliggende. Det krever samarbeid, kompetanse og dedikerte folk, også på departementsnivå.
Gode rutiner
Data er en egen innsatsfaktor som noen må vie tiden sin til på fast basis. Behovene løses ikke automatisk som en del av digitaliseringsprosjektene. Vi står i et skifte der data som handelsvare står i kontrast til samfunnskritiske, juridiske og etiske vurderinger for bruk av data.
Det offentlige har en svært viktig rolle i å forvalte data som en ressurs i samfunnsutviklingen
For å lykkes med forvaltningen må det etableres gode rutiner for å knytte forståelse for eget samfunnsansvar opp mot lovverket for innhenting og deling av data. I tillegg må en teknisk implementasjon som ivaretar innebygget sikkerhet og personvern på plass.
Til sammen gir dette kraft til å kunne skape produktive, nyttige og sikre digitale tjenester. Det krever samarbeid. Vi liker å kalle dette helhetlig informasjonsforvaltning, noen kaller det data governance.
Flere offentlige virksomheter er i gang med å organisere roller og ansvar i dataproduktteam.
Noe må være manuelt, og noe er mulig å automatisere. Arbeidet er en balansekunst mellom god internkontroll og forvaltning av data tilpasset moderne dataarkitekturer og behovet for å demokratisere data. Personvern, informasjonssikkerhet og etiske vurderinger og kvalitetsmessig god og innovativ bruk av data må sikres gjennom systematiske prosesser.
Insentiver på tvers
For ti år siden laget Skate et målbilde for et nasjonalt rammeverk for informasjonsforvaltning. Alt ble lagt til rette for at offentlige virksomheter skulle kunne jobbe med, finne og dele data på data.norge.no, men utbredelsen bremses når fokuset fra ledelsen på at de må levere noe til fellesskapet, er fraværende.
Skatteetaten, Nav og Brønnøysundregistrene er blant de hederlige unntakene som har etablert egne divisjoner for å forvalte og dele data.
Manglende nasjonal styring og samarbeid mellom departementene er likevel et gjentagende tema. Høyere prioritering gjennom tildelingsbrev og krav på tvers av hele forvaltningen må til.
God informasjonsforvaltning er sentralt for å kunne jobbe mer produktivt og bærekraftig med digitaliseringstiltak generelt.
Et digitalt samfunnsansvar handler også om å redusere miljøavtrykk (ved å ikke spare på alt av data og duplisere data), etablere systematisk sporbarhet, transparens i prosesser og organisasjoner, og økosystemet av leverandør og partnersamarbeid i lokal og global kontekst.
Spisskompetanse på data
Vi er forbi tiden hvor vi skal bruke tid på å argumentere for hvorfor vi skal ha god innsikt i egne data og forståelse for verdien data skaper.
Det er behov for å bygge spisskompetanse på data, ikke bare generalistkompetanse innen digitalisering.
Forventningen nå må være at det finnes tverrfaglige team og roller som har ansvar for data i alle offentlige organisasjoner og at disse ikke jobber for IT-avdelingen, men for hele virksomhetens toppledelse.
