NITO har i mange år foreslått etablering av en nasjonal nettsky. Det gjør at outsourcing gjennomføres på en sikrere måte, samtidig som den kan bidra til verdiskaping gjennom økt konkurranse. Ikke-minst kan det bidra til at offentlige virksomheter unngår såkalt «vendor lock-in», altså at man av tekniske grunner ikke er i posisjon til enkelt å kunne bytte ut leverandør.
Også EU er bekymret for nasjonal suverenitet og at man låses til store, ikke-europeiske skyleverandører. EU har derfor lansert prosjektet GAIA-X. Dersom det lykkes, vil også norske bedrifter kunne bli del av et helhetlig europeisk alternativ som sikrer norsk digital suverenitet i lang tid fremover.
Bra for nasjonal beredskap
Direktør i IKT-Norge Fredrik Syversen, sier at det ikke er noen garanti for at offentlige løsninger er tryggere enn private. Utsagnet setter offentlig og privat opp mot hverandre, og overser hele ideen om at sikkerhetsarbeid må være et samarbeid mellom offentlig og private. Det illustrer dermed også at i nasjonal beredskap må det offentlige ha hånda på rattet.
Beredskapsarbeidet må sørge for at vi i Norge kan klare oss en god stund selv, ikke bare i tilfelle krig, men også under skiftende vær- og naturforhold som kan komme som katastrofer innimellom. Det kan en nasjonal nettsky bidra til. Det er lite interessant hvor bra sikkerhetsnivå det er på servere man har stående i Irland, eller på det sentrale Østlandet, hvis Nordvestlandet eller Nord-Norge er uten strøm og nett og man må forsyne befolkningen med nød-IKT-tjenester fra tilhengeren på en lastebil.
Bra for offentlige kostnader
IKT-Norge er bekymret for at en nasjonal skyløsning utviklet av det offentlige gjør at Norge vil gå glipp av viktig innovasjon og at offentlig sektor skal utkonkurrere private. Fremstillingen er igjen veldig svart/hvitt. Det trenger ikke å være noe valg mellom helt offentlige eller helt private skyløsninger. NITOs forslag er at dette for eksempel organiseres ved at det offentlige eier eiendom og bygninger, mens selve senteret driftes av et privat selskap. Inne i senteret kan det så gjerne leies ut til både offentlige og private kunder. Målet må være høy sikkerhet og bedre koordinering av offentlige etater og virksomheter. Det vil kunne gi stordriftsfordeler fordi kostnadene for en svært høy kvalitet og sikkerhet blir fordelt på mange store aktører.
Å bare bruke markedet i en amerikansk “government cloud”-løsning er et politisk argument, ikke et IKT-faglig et. Private tilbyr vanligvis en standard skyløsning som man bare kan si ja eller nei til. Mange av de viktigste valgene for robusthet og tilgjengelighet er allerede tatt, og kan ikke tilpasses uten at det blir veldig dyrt. Da blir det fort mye billigere for staten å utvikle en skyløsning selv, selvsagt i samarbeid med næringslivet.
Bra for norske IT-bedrifter
Hvis staten setter standarder for robusthet og sikkerhet, vil næringslivet få hevet sin kompetanse på dette når de må konkurrere om å bli underleverandører. På sikt kan norske IKT-bedrifter kanskje til og med bli så ledende at de kan hevde seg på det internasjonale markedet.
I Helse Sør-Øst-skandalen var det anerkjente Hewlett Packard som leverte skytjenestene. Hvis staten bare skal inngå slike “winner takes all”-kontrakter med storselskaper, vil vel de fleste av IKT-Norges egne medlemsbedrifter bli stående utenfor?
Etabler et økosystem med rettferdige spilleregler
NITO mener at myndighetene må være aktive i utviklingen av en nasjonal skyløsning, og gjøre dette til en “market maker” for næringslivet. Staten må opprette et IKT-økosystem som har tilstrekkelig finansiering og besitter egen kompetanse til å sikre robust drift tilpasset norske forhold. Det offentlige økosystemet må etablere rettferdige spilleregler og stille krav til private underleverandører. Disse leverandørene kan få utallige oppdrag: vedlikehold av bygninger, maskinvare og IKT-arkitektur, automatisering, utvikling av applikasjoner og tjenester m.m.
Slik får man det beste fra begge verdener: næringslivet utvikler digital kompetanse og tjener penger, og staten får etablert en solid digital offentlig sektor som kan tåle en større krise.
