Mads Bjerke-Jørgensen er nyutdannet dataingeniør, men sliter med å finne den rette jobbmuligheten, fortalte Digi 29. mai. Mannen har gjort «alt riktig» – valgt et av de mest ettertraktede yrkene, der AS Norge har et stort kompetansevakuum, gått tilbake til skolebenken, gjennomført formalutdannelse – og likevel sliter han med å bli ansatt.
Jeg skulle så sårt ønske jeg kunne si at Mads' situasjon var unik, men det er den selvfølgelig ikke.
Samfunnsøkonomien har blitt satt på prøve det siste året, og dyrtid, strømpriser, geopolitiske utfordringer samt endrede skattesatser har alle gjort sitt til at næringslivet strever. Som vanlig går det hardest utover de nyutdannede.
Mindre risikovillige
Dette har vi jo sett før også. Under covid-pandemien stod IT-bransjen i stor grad i samme situasjon. De etablerte, altså de med et par års erfaring fra arbeidslivet, var like ettertraktet som alltid (om ikke mer!), samtidig som mange slet med å få den kritisk viktige første arbeidserfaringen. Når det blir dyrere å ansette, er arbeidsgivere – store som små – mindre risikovillige.
Likevel kan vi ikke bare skylde på dyrtid. Det finnes nemlig flere bransjer som sliter med kandidatmangel – se bare til forsvarssektoren, helsesektoren (sykepleiere og helsefagarbeidere) og byggebransjen. En nyutdannet sykepleier har ikke større utfordringer med å få jobb i 2024 enn de hadde i 2022. Hvorfor blir det da likevel sånn i IT-bransjen?
Jo, nå skal du få noen teorier.
Oslo-byrå ansetter ti nye – sikter mot ny dobling
Kompetansegap
Først har jeg lyst til å trekke frem studiestedene. IT-fagene er nok blant fagområdene med raskest utvikling, og det å utdanne mennesker med oppdatert og relevant teknologikompetanse, er svært utfordrende.
Det å få et fag godkjent på universitetsnivå er ikke bare-bare, og lange prosesser for å lage og endre pensum er ikke egnet for en bransje hvor utviklingen fra relevant til irrelevant teknologi kan gå så kjapt som over få måneder. Det gjør at det nødvendigvis er et betydelig kompetansegap hos nyutdannede teknologer som trer ut i arbeidslivet. Nå må de lære seg tech og metodikk som faktisk brukes i næringslivet. Den opplæringen representerer en kostnad med tilhørende risiko som mange, særlig små og mellomstore i privat næringsliv, kan streve med å ta seg råd til når økonomien er under press.
_logo.svg.png){kind=logo}
I tillegg, og kanskje viktigst, er dette en bransje som i særdeles stor grad styres av valgene norsk offentlig sektor tar.
Premissgiverne
Norsk offentlig sektor er blant de, om ikke den, aller største innkjøperen av IT-konsulenttjenester. Dermed er ikke direktoratene, departementene og kommunene bare enormt store arbeidsgivere hver for seg – de er også premissgivere for hvem som får jobb i de største konsulenthusene. Kompetansen og CV-ene de etterspør, styrer hvem de ulike konsulenthusene vil ansette. Avgjørelsene som tas, påvirker dermed de to største arbeidsgiverne: sektoren selv og konsulenthusene.
Jeg tror kanskje ikke jeg vet om noen andre bransjer hvor staten har så stor innvirkning på bransjens overordnede utvikling som i IT. Da de store statlige styrte mot Microsoft-teknologi, med C#, .NET og Azure i spissen, gjorde konsulenthusene også det.
Mange studenter fikk kontraktene terminert – disse tar inn enda flere
Den «klassiske» IT-CV-en
Og nå som staten har fått i oppgave å ta inn færre konsulenter, er det lettest å fokusere på den «klassiske« IT-CV-en: formell utdannelse på plass og et par års arbeidserfaring, sannsynligvis noen relevante sertifiseringer. Mindre risiko, mindre opplæringstid.
Dermed gjør konsulentselskapene det samme, fordi dette er CV-ene som med størst sikkerhet selger til den største kunden, nemlig staten.
Offentlig sektor kunne ganske enkelt ha tatt grep som forebygget dette. De kan kreve at X antall konsulenter til et prosjekt er nyutdannede – og ikke minst endre sine egne kvalifikasjonskrav ved ansettelse. Mindre fokus på formell utdanning og antall års arbeidserfaring, mer fokus på faktisk kompetanse.
– IT-Norge trenger dere
Til Mads, og til alle andre som står i hans situasjon: Dette er ikke enkelt. Det å få avslag på stilling etter stilling, er demotiverende. Særlig når man faktisk har gjort alt «riktig», sånn som dere har. Jeg unner dere ikke dette. Men vit dette: IT-Norge trenger dere. Vi trenger at dere står på. Kompetansen deres, og hodene deres, skal bygge løsninger for Norge fremover. Data er den nye oljen.
Jeg heier på dere, og jeg heier på alle arbeidsgivere som gir dere en mulighet.
Maja Lunde ut mot barns skjermbruk: – Uroen har vokst seg sterk
