I kronikken «Reduser sløsingen med konsulenter!» publisert i Digi 30. januar, tar Benedicte Fjellanger og Henrik Byremo i Team Agile opp at offentlig sektor ofte bruker store summer på konsulenter uten at det resulterer i intern læring. Det er en påstand jeg er svært uenig i.
Men først la oss ta et skritt tilbake. Hvorfor leies konsulenter egentlig inn av private og offentlige selskaper?
Konsulenter utfører gjerne oppgaver som er så spesialiserte at det ikke lønner seg for virksomhetene å ha faste ansatte til å løse dem. Det er rett og slett for dyrt og lite hensiktsmessig å ha slik kompetanse internt. Det er også vanskelig å rekruttere og utvikle spesialister. Dette er en yrkesgruppe som søker de mest interessante prosjektene hvor de får utviklet kompetansen sin og de er mindre opptatt å binde seg til en oppdragsgiver over lang tid. Slike brede kompetansemiljøer skapes enklere i større konsulentselskaper.
Konsulenthusenes DNA
Konsulenter brukes også av det offentlige til å dekke midlertidige kapasitetsbehov som det ikke er hensiktsmessig å ha faste ansatte til å håndtere. En siste årsak til å leie inn konsulenter, er at de skal bidra til kompetanseutvikling og opplæring i organisasjonen de er leid ut til.

Og det er på dette siste punktet jeg mener Fjellanger og Byremo overser konsulentenes rolle. Opplæring og videreutvikling av organisasjonen er virkelig en del av konsulenthusenes DNA.
Jeg gir Fjellanger og Byremo rett i at virksomhetene må eie strategien selv, og at hovedansvaret absolutt bør ligge hos de interne ansatte. Men selv om strategien skal eies av virksomheten, kan prosesskunnskap og annen strategisk kompetanse tilføres fra eksterne.
Må gjennomføre selv
Den viktige gjennomføringsevnen må styres av organisasjonen selv, men det spiller ingen rolle om de som bidrar er fast ansatte eller konsulenter.
Min erfaring er at konsulenter også kan bidra til operasjonaliseringen av en strategi, men det forutsetter at organisasjonen investerer tid i å få konsulentene om bord. For å få maksimalt utbytte av konsulentene må oppdragsgiveren ikke bare behandle dem som «gjennomførere», men utnytte deres brede erfaring og innsikt både i en utformings- og implementeringsfase.


I kronikken spør Fjellanger og Byremo også hvordan konsulenter skal brukes riktig. Her må jeg innrømme at jeg opplever stor variasjon blant konsulentselskapene.
Det er viktig at konsulentene er seniorer med lang erfaring og et bevisst forhold til sin rolle og sitt ansvar. På den måten kan konsulenter fungere som katalysatorer og drive opplæring av organisasjonens egne ansatte.
Skal bli verdensledende
Staten har store digitale ambisjoner, og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) har i sin nasjonale digitaliseringsstrategi satt som mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030.
En slik strategi kan ikke realiseres ved å innføre politiske eller ideologiske begrensninger. Da må alle ressurser mobiliseres – både dyktige offentlige ansatte og spesialister fra konsulenthusene.
Sammen må vi finne den beste samarbeidsformen. Vi jobber best når vi arbeider strategisk og integrert med kundene våre, hvor vi bidrar til innovasjon, effektivitet og varige forbedringer.
Målet må være at vi konsulenter deler kunnskap, styrker team og skaper verdi som varer, også etter at vi har forlatt kunden.
.jpg)
Norge mangler IT-kompetanse, men hos NVE søker opptil 200 på hver stilling