.jpg)
Mange omtaler kunstig intelligens (KI) som et paradigmeskifte, en teknologi som kan effektivisere alt fra research til publisering. Likevel reises det spørsmål om de redaktørstyrte mediene har kommet styrket eller svekket ut av KI-revolusjonen og om hvorvidt vi ser konturene av nye utfordringer for journalistikken og det frie ord.
Et verktøy eller en trussel for journalistikken?
KI, særlig generativ KI, er allerede synlig i flere journalistiske medier gjennom oppsummeringer, språkvask og transkribering. For brukerne er dette kanskje en enkel og praktisk utvikling, men i kulissene jobber mediehusene hardt med å innlemme teknologien på en ansvarlig måte. Store mediekonsern som Schibsted har satset tungt på KI, mens mindre, konsernuavhengige medier i større grad er blitt hengende etter i digitaliseringskappløpet. KI brukes også til faktasjekk, verifisering og datajournalistikk, som vist i avsløringer rundt aksjeskandaler, statsrådsjuks og naturinngrep.
Spørsmålet mange stiller, er om KI styrker eller svekker journalistikken. På den ene siden ser vi at KI gir journalister kraftige verktøy for innholdsanalyse. Samtidig har KI også åpnet dørene for spredning av desinformasjon som kan skapes med få tastetrykk. KI har blitt brukt til å lage virkelighetsnære videoer og bilder som undergraver tilliten til etablerte nyhetskilder.
Google: Skal gjøre det enklere å avsløre KI-innhold på nettet. Her er metoden
Kampen mot desinformasjon
En av de største truslene mot det frie ord i KI-tidsalderen er desinformasjon. World Economic Forum rangerer KI-relatert desinformasjon som en av verdens største utfordringer på kort sikt. Medienes rolle som sannhetssøkende voktere har derfor aldri vært viktigere. Journalistiske medier er en viktig motgift mot den flommen av falsk informasjon som sirkulerer i sosiale medier.
I denne sammenhengen har KI faktisk gitt journalistikken et oppsving. Flere peker på at etterspørselen etter faktabasert journalistikk har økt, ettersom publikum søker pålitelige kilder i et informasjonskaos. Samtidig ser vi at både Totalberedskapskommisjonen, Forsvarskommisjonen og Ytringsfrihetskommisjonen understreker de redaktørstyrte medienes kritiske rolle i å bekjempe desinformasjon. Nå ser flere enn bare mediebransjen på økonomisk mediestøtte som en form for demokratistøtte.
Kildevern og KI
Bruken av KI bringer også nye etiske utfordringer på banen. En særlig viktig problemstilling handler om kildevern og anonymitet. KI gir sterke verktøy for overvåking og analyse, noe som øker risikoen for at anonyme kilder kan avsløres. Det er et mulig fremtidsscenario som bør tas på alvor. Flere mediehus, inkludert NRK, har allerede iverksatt tiltak for å beskytte sitt redaksjonelle innhold fra å bli brukt til å trene opp KI-modeller. Journalister må være mer oppmerksomme enn noen gang på hvordan KI kan påvirke kildevernet.
Kulturministeren i dialog med tek-gigantene
Tek-gigantene
En annen utfordring med KI er hvordan teknologigigantene håndterer redaksjonelt innhold. Meta, tidligere kjent som Facebook, har nedprioritert distribusjon av nyheter til fordel for innhold som vekker sterke følelser og lett kan deles.
Dette er en del av en større trend hvor algoritmene fremmer populært og overfladisk innhold, mens redaksjonelt innhold blir marginalisert. Denne utviklingen risikerer å svekke samfunnsdebatten og tilliten til mediene, ettersom publikum i større grad blir eksponert for ulike virkelighetsbilder.
På vei mot strengere reguleringer
For å demme opp for noen av disse utfordringene, er Norge nødt til å implementere en rekke EU-lover, blant annet Digital Services Act (DSA) og Media Freedom Act (EMFA). DSA vil blant annet forby tek-gigantene å nedprioritere redaksjonelt innhold, mens EMFA sikrer mediemangfold og redaksjonell uavhengighet. Disse reguleringene vil være essensielle for å sikre medienes fortsatte demokratiske rolle i en stadig mer teknologidrevet verden. Plattformene må ta ansvar for algoritmene, og i tråd med pressefriheten skal de ikke kunne fjerne eller prioritere nyhetsinnhold etter eget forgodtbefinnende.
Selv om Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden, har vi et betydelig etterslep når det gjelder å gjennomføre EØS-relevant EU-lovgivning om digitalisering i norsk rett. EU har en langt mer ambisiøs digitaliseringspolitikk, og vi har ikke råd til å vente på flere norske utredninger eller strategidokumenter. Dersom vi ønsker å ha noen innflytelse på den videre utviklingen, må vi i det minste følge EUs tempo.
Hva nå?
Journalistiske mediers bruk av KI er et tveegget sverd. På den ene siden gir teknologien enestående muligheter for å effektivisere og forbedre journalistikken, på den andre siden åpner den også for alvorlige etiske og demokratiske utfordringer. Hva framtiden bringer, avhenger av hvordan vi velger å møte disse utfordringene. En ny maktutredning kunne gitt oss viktig innsikt i hvordan KI påvirker medienes samfunnsrolle, og det er på høy tid at Norge sikrer en ansvarlig og fremtidsrettet KI-regulering som et minimum i tråd med europeiske lovgivning.
Teknologien vil fortsette å utvikle seg, men det er menneskerettighetene – ikke algoritmene – som bør sette grensene.
Ekstrem pengebruk: Frykter at KI-teknologien er en boble
