Kunstig intelligens har skylt inn over oss som en flodbølge det siste året. Når vannet nå trekker seg tilbake ser vi det som foreløpig er igjen: et stort utvalg av middels gode bilde- og tekstgenereringsverktøy, en skog av mer eller mindre skolerte KI-eksperter, en rekke etikk- og rettighetsutfordringer, og avsporede digitaliserings-strategier. Vi står igjen med usikkerhet, risikoaversjon og et kunnskapshull.
Nå trengs en oppvåkning og felles forståelse om at ferdigheter og kompetanse innenfor teknologi og digitalisering er en essensiell del av forsvaropprustningen og vår nasjonale sikkerhet. Det er på tide å gå fra lek til verdiskaping. Vi skal her utdype hva vi mener må gjøres.
De skarpeste hodene velger ikke akademia
I kunnskapssektoren opplever vi at mange av de skarpeste hodene heller velger å jobbe i næringsliv i inn- og utland enn i akademia.
På arbeidsgiversiden peker NHO på stor etterspørsel etter teknologikompetanse, og Abelia på et stort behov i sektoren for eksperter innenfor IKT. Utfordringen er at akademia og næringsliv ikke trekker i samme retning. Dette fører til problemer med å beholde kompetanse og dekke kritisk etterspørsel av kompetanse i Norge.
Et forberedt og motstandsdyktig samfunn krever mer enn prepping av vann og hermetikk. Vi må preppe kunnskap. Vårt tillitsbaserte, åpne og digitale samfunn krever flere teknologer og flere som kan utvikle kunnskapsfronten i anvendt kunstig intelligens.
Dette må vi ta tak i. Sammen. Vi trenger et engasjert næringsliv innenfor teknologi som ikke har fokus på kortsiktig utvikling for profitt, men derimot på langsiktig investering i samfunnets behov. Teknologi er for viktig til å kunne være lukket og forbeholdt de få.
Snart skal KI-milliarden deles ut: – Vi må være gode på nisjer som er viktige for oss
Draghi-rapporten
Vi leste i DN i vinter at statsrådene Sigrun Aasland og Kari Nessa Nordtun vil opprette et forskningsfond for å styrke næringslivsbasert forskning. Dette er på høy tid, men langt ifra nok til at Norge kan hente seg inn på næringslivsfinansiert forskning og innovasjon. Draghi-rapporten peker på at dette er et mønster over hele Europa, og at vi har store utfordringer med å omstille oss til en kunnskapsbasert økonomi.
Universitets- og høyskolesektoren kan bidra med interne omprioriteringer slik at vi utdanner flere med KI-kompetanse. Men utdanningsbildet er sammensatt.
Det trenges flere KI-eksperter og flere som forstår KI. Samtidig er kunnskap om teknologi ferskvare og mange vil etter hvert ha behov for kompetanseheving i løpet av karrieren.
Å overlate hele ansvaret for å øke KI-kompetansen i samfunnet til universiteter og høyskoler, er ikke en bærekraftig løsning. I tråd med Draghi sitt spark til Europa, bør vi se på hvordan vi kan utfordre, endre og lede an i kunnskapsøkonomien. Det forutsetter at næringslivet blir med på tankesettet og tar sin del av ansvaret.
Tre konkrete forslag
Norge må tenke nytt for å innrette seg for fremtiden og lykkes med KI. Her er tre konkrete forslag til næringslivet og politikere:
- Startpakker: Akademikere er generelt mindre opptatt av lønn enn av å kunne drive god forskning. Statsfinansierte «startpakke»-tilnærminger med en PhD- og en postdoc-stipendiat til alle nyansatte innenfor KI, vil trolig tiltrekke flere KI-eksperter til akademiske stillinger.
- Næringslivs-professorater: Når næringslivet anerkjenner at de må så for å høste, kan banebrytende anvendt forskning realiseres. Delte stillinger bør bli standard ved alle UH-institusjoner.
- Tverrsektoriell satsing: Regjeringens tildeling på én milliard over fem år til KI- forskning er ikke nok. Vi trenger en tilsvarende satsning på utdanning. Statstildelte fullfinansierte studieplasser innenfor KI må tildeles alle fagområder. Det må etableres en tverrsektoriell satsing hvor miljøer kan møtes og gjensidig forstå og utforske potensialet i KI.
Norge kan oppfylle sitt potensiale som kunnskapsnasjon om vi jobber sammen og skifter fokus fra lek og underholdning til verdiskaping og nytenkning. Vi trenger ikke mer KI-inspirasjon, vi trenger KI-kompetanse.
Fører kontroll med masseovervåkning: – Umulig å ha oversikt
