EU har siden 2019 jobbet med å utforme et regelverk for kunstig intelligens (KI). Artificial Intelligence Act (KI-forordningen), trådte i kraft 1. august i år. Lovverket er verdens mest omfattende regulering av kunstig intelligens, og prosessen skapte betydelig debatt både innad i EU og internasjonalt.
Kort oppsummert handlet uenigheten om behovet for regulering på den ene siden og gode vilkår for innovasjon på den andre. Mens EU mener de har greid å balansere disse hensynene, er det økende politisk uenighet i andre land.
Gir rødt kort til Bidens presidentordre
President Biden vakte internasjonal oppmerksomhet da han høsten 2023 lanserte sin presidentordre om kunstig intelligens. Ordren stiller en rekke krav til teknologiselskapene – alt fra deling av testresultater for de kraftigste KI-systemene til merking av KI-generert innhold på nett, samt tiltak for å understøtte innovasjon som kan gjøre det lettere for utenlandske KI-eksperter å jobbe i USA. Visepresident og nåværende presidentkandidat Kamala Harris har frontet presidentordren og forventes å videreføre dette arbeidet. Hun er også opptatt av å beskytte innbyggerne mot skadelig bruk av teknologien, slik som svindel ved bruk av troverdige KI-genererte forfalskninger.
Republikanerne, på sin side, omtaler Bidens presidentordre som «farlig» og som en strategi som hindrer innovasjon. Donald Trump vil derfor trekke hele ordren.
Foruten nasjonal KI-politikk kan de ulike delstatene beslutte reguleringer innenfor staten. California – som huser mange av de største teknologiselskapene – skal nå stemme over en ny KI-lov som vil stille strenge sikkerhetskrav til kraftige KI-systemer. Lovforslaget har skapt stor debatt, hvor særlig teknologiselskapene mener den vil hindre innovasjon.
EU på kollisjonskurs
Samtidig øker konflikten mellom enkelte amerikanske teknologiselskaper og EU når det gjelder utvikling og regulering av kunstig intelligens. Selv om flere teknologitopper tidlig etterlyste regulering, er ikke selskapene like ivrige nå som den nye KI-forordningen har trådt i kraft i EU. Flere teknologiselskaper reagerer på det de mener er uklare og uforutsigbare lover.
Samtidig viser EU at de er villige til å håndheve det som er blitt verdens mest omfattende lover for kunstig intelligens og personvern. For eksempel har Meta utsatt lansering av sin nye multimodale modell i EU, mens EU på sin side anmoder Meta om ikke å trene sine KI-modeller på data fra regionen.
Ny KI-kurs i Storbritannia
Selv om den nye Labour-regjeringen i Storbritannia bare har regjert siden juli, har statsminister Keir Starmer allerede endret KI-politikken. Tidligere statsminister Rishi Sunak markerte et tydelig skille fra EUs gjennomgripende regulering av kunstig intelligens. Han ville heller ha det han kalte en «pro-innovativ» tilnærming til kunstig intelligens, uten detaljert regulering.
I august annonserte imidlertid den nye teknologiministeren Peter Kyle at de jobber for å få på plass en ny lov for kunstig intelligens. Regjeringen ønsker å regulere de mest avanserte språkmodellene, og den vil gjøre de nåværende frivillige avtalene med teknologiselskaper bindende. I tillegg skal det nyopprettede «AI Safety Institute», en statlig forskningsorganisasjon med mandat til å teste sikkerheten i avanserte KI-systemer, gjøres mer uavhengig. Dette kan være et forsøk på å ivareta avstand til myndighetene, samtidig som instituttets rolle og legitimitet styrkes.
I tillegg til den foreslåtte KI-loven vurderer britene en lovendring som vil gjøre det forbudt å lage ikke-samtykkende dype forfalskninger med seksuelt innhold (på engelsk non-consensual deepfakes). Storbritannia kan dermed bli det første landet som kriminaliserer deepfake-pornografi.
Et annet viktig grep for den nye regjeringen er at de trekker tilbake de konservatives satsning på en supercomputer til 800 millioner pund samt ytterligere 500 millioner pund til KI-prosjekter. Satsningen skulle ha resultert i en av verdens kraftigste supercomputere og bidra til blant annet medisinsk forskning. Årsaken til tilbaketrekningen skal imidlertid være manglende dekning i budsjettene og behov for å prioritere andre presserende tiltak i en stram britisk økonomi.
Hva med norsk KI-politikk?
I Norge er alle partiene i gang med å utarbeide nye partiprogram for neste stortingsperiode. Miljøpartiet De Grønne og Venstre har allerede offentliggjort sine førsteutkast. MDG har foreslått 32 tiltak som handler om digitalisering og kunstig intelligens. Dette omfatter ett overordnet tilsynsorgan for kunstig intelligens, transparente beslutningsprosesser og norske språkmodeller. Venstre vil utarbeide en langtidsplan for den digitale infrastrukturen, ta i bruk kunstig intelligens i offentlig sektor og etablere et eget algoritmetilsyn.
Det har også vært enkelte Dok. 8-forslag i Stortinget om kunstig intelligens, og Høyre lanserte sin plan for KI før jul i fjor. Den inneholder 40 tiltak, herunder en digital lovvask, videreutvikling av datasentre og nasjonale retningslinjer for bruk av KI i skolen.
Nå er det spenning knyttet til hvilke forslag digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) kommer med i den varslede digitaliseringsstrategien som skal komme i løpet av høsten. En satsing på regnekraft, norske språkmodeller og bruk av KI i 80 prosent av offentlig sektor innen 2025, er allerede varslet.
EUs AI Act vil sette felles rammer for forsvarlig bruk av KI både i skolen, helsevesenet og arbeidslivet også i Norge, men mye er fortsatt overlatt til nasjonal politikk. Hvordan norske politiske partier vektlegger balansen mellom innovasjon og beskyttelse, vil antakelig bli klarere utover høsten.
