Uten tvil vil KI gi store fordeler for næringsliv og samfunn, men samtidig kan KI også skape noen negative konsekvenser – utover de etiske. Innen områdene produktivitet, konkurranse, og innovasjon kan det ligge en kilen motsetning.
Ett av de mest omtalte eksemplene på KI er generative systemer, som for eksempel ChatGPT, som kan lage tekst eller annet innhold basert på brukerens innspill. Goldman Sachs anslår at slike systemer kan øke verdens brutto nasjonalprodukt med syv >prosent og produktiviteten med 1,5 prosentpoeng i året. Dette er gode nyheter for en liten, åpen økonomi som Norge, som sliter med lav produktivitetsvekst.
Ny Microsoft-rapport hevder folk blir «dummere» av KI
Rigget mot mindre virksomheter
Men ikke alle selskaper vil evne å ta ut den samme effekten av KI, skal vi tro McKinsey. Dette er ikke fordi de ikke vil, men snarere fordi teknologien er rigget mot nyetablerte og mindre virksomheter. McKinseys studie viser at det er de store, etablerte selskapene som øker sin inntekt ved å bruke KI i sine forretningsmodeller og markedstilbud. De store synes å bli større.
Historien og størrelsen gir dem en skala- og algoritmefordel i forhold til mindre selskaper, som ikke har tilgang til like mye data, mennesker, eller penger til å investere i avanserte KI-systemer. Slike konkurransefortrinn synes i en digital økonomi å være mer varig enn tidligere årsaker til konkurransefortrinn.
Resultatet er at mindre og nyere virksomhetene har driftskostnader som er høyere og algoritmer som er dårligere enn de store selskapenes. Det mange frykter et at dette kan lede til en maktkonsentrasjon rundt noen få selskaper, noe som hemmer konkurranse og innovasjon i markedet. Ikke bare det. Den verdiskapingen som blir skapt, blir forfordelt til noen få store selskaper og deres eiere. De rike blir rikere – noe som er i tråd med den franske økonomen Thomas Pikettys prediksjon.
KI-forsterket ulikhet
World Economic Forum advarer om at en slik skeivfordeling av velstand kan skape en digital kløft, der KI-forsterket ulikhet blir normen. For å unngå dette, må vi sikre at KI ikke bare gagner de største selskapene, men også kommer underskogen av små og mellomstore bedrifter (SMB) og oppstartsbedrifter til gode.
EU har tatt et viktig skritt i denne retningen ved å foreslå en AI-lovgivning, som setter grenser for hvordan KI kan brukes, spesielt i høyrisikosektorer. Ved å kombinere regulering med insitamenter for innovasjon, kan denne typen tilnærming sikre at KI blir en kraft for det gode, snarere enn en kraft for markedskonsentrasjon.
Norge står ved et veiskille med eller uten KI-minister Karianne Tung. Valgene som blir tatt nå vil forme Norges økonomiske fremtid i tiårene som kommer.
– Mest imponerende gjennombruddet jeg har sett
