Digis kommentator Ellen Synnøve Viseth kritiserer meg for å rose Tromsøs bruk av kunstig intelligens (KI).
La meg berolige: Selvfølgelig mener jeg ikke at KI skal brukes ukritisk. Tvert imot, jeg mener at saken i Tromsø lærer oss hvor viktig det er å vite hva vi gjør, også ved bruk av KI. Både bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter må sikre god opplæring og kompetanse til de ansatte.
Vi må sørge for åpenhet i beslutningsprosessene og forsvarlig saksbehandling. Og vi må ta lærdom av våre feil. Når offentlig sektor bruker kunstig intelligens, gjelder de vanlige lovene og reglene for saksbehandling.
Kunnskapsgrunnlaget må være korrekt, og forvaltningen må sørge for god kvalitetssikring og står alltid ansvarlig for beslutningen.
KI kan styrke velferdsstaten
KI er et av de kraftigste verktøyene vi har tilgjengelig for å effektivisere og modernisere arbeidsprosesser, særlig i offentlig sektor.
Viseth er skeptisk til mitt mål om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ta i bruk KI innen 2025, og alle innen 2030, og frykter det kan gi overforbruk.
Jeg mener KI kan være nøkkelen til å løse noen av våre største samfunnsutfordringer: Brukt riktig kan vi saksbehandle mer effektivt, gjøre det lettere for folk å navigere i møte med det offentlige, automatisere prosesser og frigjøre ressurser.
Det betyr mer tid og penger til å styrke velferdsstaten og å skape et bedre samfunn for alle.
Kan ikke stole blindt på teknologien
La meg derfor være tydelig: Offentlig sektor skal ta i bruk ny teknologi på en trygg og ansvarlig måte. Det krever både kompetanse og bevissthet rundt når KI er et nyttig verktøy å bruke og når det ikke er det.
Den alvorlige feilen i Tromsø kommune har vært en viktig påminnelse om at vi ikke kan stole blindt på teknologien. Vi må alltid sette mennesker til å kvalitetssikre resultatet, sørge for åpenhet og også dokumentere prosessen.
Og så skal vi raskt rette opp i feil hvis de likevel forekommer – akkurat slik Tromsø nå gjør.
KI-feberen: Når middelet blir målet
