For snaue to år siden forsøkte regjeringen å blokkere nordmenn fra utenlandske spillsider på internett, såkalt DNS-blokkering. Dette ble forkastet i forrige runde, grunnet mangelfulle utredninger av blant annet hvordan det ville påvirke personvernet.
For noen uker siden la kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) frem et nytt forslag til hvordan vi skal få bukt med ulisensierte pengespill i Norge. Nok en gang foreslås DNS-blokkering som virkemiddel. Det eneste som er endret når forslaget nå relanseres, er at man har flyttet serverne som forteller at du er blokkert, fra Lotteritilsynet til nettleverandørene. Ellers er forslaget identisk.
Det finnes en rekke grunner til at DNS-blokkering er et galt virkemiddel. Mange av disse grunnene bidro vi også til å belyse i den forrige høringsrunden, men vi kan ikke se at noen av dem er hensyntatt. Vi skal ikke liste opp alle, men de to viktigste mener vi fortjener mer oppmerksomhet.
DNS-blokkering er forfalskning
Helt grunnleggende er DNS-systemet et kartotek over IP-adresser, eller koordinater om man vil. Dette kan sammenliknes med gateadresser, hvor hvert enkelt hus står oppført med en egen kartkoordinat. Hver koordinat får deg til nøyaktig ett hus. Med mindre regjeringen nå får det som de vil. Vil du i fremtiden klikke deg inn på en spillside, kommer du da heller til å møte en norsk, virtuell informasjonskampanje.
For å si det enkelt: Når regjeringen vil innføre DNS-blokkering, ber Trettebergstuen i realiteten alle norske nettleverandører om å lyve. For å illustrere det kan vi se for oss regjeringens kamp mot overvekt og fast food. Selv om vi alle vil støtte redusert fettinntak i samfunnet, ville man aldri vurdert å forby skilting av gateadresser og samtidig endre oppslagsverk slik at en rekke gateadresser flyttes et annet sted.
Det regjeringen gjør nå, er praktisk talt det samme som å omdirigere gateadressene for hver McDonald’s og Burger King, slik at adressene nå i stedet fører til Helsedirektoratet.
Det høres vanvittig ut fordi det nettopp er det. Er det ikke riktig å gjøre dette offline, er det heller ikke riktig å gjøre det online.
DNS-blokkering undergraver sikkerheten på nettet
Når man ikke lenger kan stole på at adressene man får oppgitt, er de riktige, vil man begynne å søke alternativer. En ting vi kan forutse, er at spillindustrien vil kjøre en massiv kampanje for å få folk til å benytte andre nettløsninger enn de som lyver til dem. Dette har en rekke sikkerhetsmessige utfordringer, men kanskje tydeligst vil flere og flere benytte utenlandske tjenere.
Enda mer problematisk normaliserer dette forfalskning. Vi har i en årrekke ønsket å få folk flest til å skjønne at man ikke skal trykke OK når det kommer opp sikkerhetsadvarsler. De fleste norske internettjenester kjører nå over krypterte linjer, med sertifikater som sier at de er den de utgir seg for. Når Trettebergstuen nå går inn for at man skal la opplysningssentre tilkjennegi seg som burgerkjeder frem til man er innenfor døren, bidrar dette ytterligere til å undergrave både tilliten og sikkerheten. Vi henstiller derfor til regjeringen om å slutte med symboltiltak og ikke aktivt gå inn for å svekke vår nasjonale sikkerhet.
Don’t block them, stop them!
Blokkeringsdebatten er en debatt som har kommet opp med jevne mellomrom på nasjonalt nivå, men også på EU-nivå. Det er en grunn til at man ikke har gått inn for blokkering. Det virker ikke, særlig fordi den løsningen man har valgt, er hullete som en sveitserost. Blokkering er et symboltiltak som feier ting under teppet, fordi man ikke er villig til å gjøre jobben med faktisk å forby det man er imot.
Slik det er i dag, eksisterer pengespill i en merkelig limbosituasjon. Det er ikke ulovlig i henhold til EØS-avtalen, men selskaper får ikke etablere seg i Norge. Vi innser at det nok ser ut som et uoverstigelig hinder å få EU til å forby gambling, men det er den jobben man må gjøre. Så kjære Trettebergstuen: Don’t block them, stop them!
