Som et tilsvar på vårt debatt-innlegg, «Reduser sløsingen med konsulenter!», argumenterte administrerende direktør Kristine Lund i Webstep for at konsulenter deler kunnskap, styrker team og skaper verdi, i innlegget «Jo, konsulenter kan og skal lære bort».
Ifølge Lund skjer dette enten gjennom at konsulenter fyller et spesialisert behov som det ikke er lønnsomt å bygge opp internt, eller at konsulenter løser midlertidige behov som virksomheten ikke trenger å bygge internt. Ser vi på fakta, stemmer ikke dette.
Ulik virkelighetsforståelse
La oss starte med vår oppfatning av verden. Vi er ikke enige i at brukeropplevelse, arkitektur, systemutvikling, informasjonssikkerhet og skyløsninger (som for ordens skyld er hentet fra Websteps hjemmeside) er så spesialisert at det ikke er lønnsomt å ha denne kompetansen internt. Snarere tvert imot.
Videre er vi heller ikke enige i at behovet for denne typen kompetanse kommer til å gå over. I tråd med argumentene fra Lund skal digitaliseringen akselereres i Norge fremover, og det kan ikke gjøres uten at staten selv tiltrekker og utvikler intern kompetanse.
Digitalisering og den nødvendige omstillingen som kreves, går ikke over. Det er den nye virkeligheten.
Vedvarende bein, ikke krykke
Hvis behovet for «IT-kompetanse» (for å skjære alle over en kam) var temporært eller spesialisert, ville vi forvente å finne data som bekrefter at denne situasjonsbeskrivelsen stemmer med virkeligheten.
DFØs rapport fra høsten 2024 viser at staten brukte drøyt 13 milliarder kroner på konsulenter i 2023, hvorav 45 prosent gikk til IT. Tallene viser en stabil og økende avhengighet av eksterne ressurser, ikke en midlertidig løsning.
Slike behov har en tendens til å variere over tid, nettopp fordi de er midlertidige eller kortvarige. Pengebruken på konto 671 (Utvikling av programvare, IKT-løsninger mv.) er stabil og smått økende, ifølge Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
Slik vi leser DFØs rapport, er dette en konsekvens av en rekrutteringskrise i offentlig sektor. Konsulenter erstatter ikke midlertidige kapasitetsbehov, de fyller kritiske hull som staten ikke har klart å dekke. Dermed blir konsulentbruk en varig struktur, ikke en kortsiktig eller midlertidig løsning.
Virksomheter som preges av innleiekultur, svekker mulighetene til å drive egen, langsiktig utvikling.
Veien videre: Bygge varig kompetanse
Rapporten fra DFØ viser at staten bygger sin egen digitale fremtid på lånte ressurser. Det er ikke godt for noen på lang sikt. Vi er helt enige med Kristine Lund – det er en veldig god start å ha kompetanseoverføring i DNA-et!
For å enes om en løsning, tror vi at vi må se det samme bildet. Digitalisering er ikke en midlertidig trend, men en permanent og nødvendig omstilling. Derfor må staten investere i varig intern kompetanse.
Vi klarer heller ikke å finne dekning for at konsulenter utelukkende fyller spesialiserte eller midlertidige behov. Verden er i stadig endring, og alle partnerskap bør utvikles og forbedres over tid.
For oss handler det for eksempel om korte avtaler med fokus på realisert verdi. Når vi lykkes, er vi ute. Vi måler suksess utelukkende basert på at kunden lykkes og har bygget egen kompetanse på vårt fagfelt. Vi er helt sikre at Kristine Lund kan lære oss mer om dette!
Vi ønsker velkommen debatten om hvordan vi organiserer oss annerledes for å sikre at kompetansen forblir i virksomhetene. Dette handler ikke om å si nei til konsulenter. Det handler om å bruke dem riktig. Som en katalysator for utvikling, ikke som en permanent livline.
Vil frita IT-konsulenter fra innleieregler – midlertidig
