Det offentliges innkjøp av varer og tjenester vil trolig passere 800 milliarder i 2025 og øker for hvert år.
Tilfeldigheter og manglende oversikt preger bruken av skattebetalernes penger. En ny amerikansk studie viser hvordan kunstig intelligens kan løse problemene.
Forskning i Norge viser at offentlige innkjøp i stor grad preges av tilfeldigheter og manglende kunnskap. Valg gjøres på intuisjon og magefølelse.
Dette skjer til tross for at anskaffelsesregelverket har som hovedmål å sikre effektiv bruk av offentlige midler.
IT-kjøp kan gå veldig galt
Samtidig har digitaliseringsstrategien som mål å gjøre Norge til et av verdens mest digitale og innovative samfunn innen 2030. Det bør resultere i at kunstig intelligens (KI) blir brukt i offentlige anskaffelser.
I USA er det undersøkt nærmere hvordan KI kan løse problemene i offentlige anskaffelser. Selv om det finnes klare forskjeller mellom anskaffelsesreglene i USA og Norge, så er det også mange likheter. Mål om å sikre effektive og transparente innkjøp ligger til grunn både i USA og EU.
En rekke anskaffelser den senere tiden viser at særlig kjøp av IT og avansert teknologi kan gå veldig galt. Helsevesen og jernbane er bare et par eksempler hvor feil, forsinkelser og budsjettoverskridelser er dramatiske.
Sparte 100 millioner på smart grep. Ber kommunene ta notater
Utdatert før den tas i bruk
På tog-plattformen møter passasjerene innstilte avganger mens på Helseplattformen blir pasientenes sikkerhet truet. Sendrektige og ineffektive anskaffelsesprosesser fører til at teknologien er utdatert før den er tatt i bruk.
Nye og skiftende behov skjer så raskt at dagens innkjøp ikke løser morgendagens behov.
Mangel på kompetanse og ineffektive prosesser er blant de største utfordringene. Studier fra NASPO viser at KI kan øke effektiviteten og redusere kostnadene ved innkjøp.
Må bruke KI-spesifikke regler
Når det offentlige likevel er tilbakeholdne med å bruke KI, så kan det skyldes flere forhold. Manglende teknologisk forståelse kan selvsagt være en viktig barriere.
Men også beskyttelse av data, kvalitet på data og tilstrekkelig åpenhet er reelle problemstillinger. For å sikre etterlevelse av grunnleggende anskaffelsesprinsipper som konkurranse, likebehandling og forutberegnelighet, så må det brukes KI-spesifikke regler og prosesser.
Selv om det gjenstår en del før KI kan benyttes i alle deler av innkjøpsprosessen, kan det allerede brukes til en rekke oppgaver som forbedrer både effektivitet og strategiske beslutninger.
En strategisk tilnærming til KI
Størst potensial i repetitive oppgaver
Noen av de viktigste anvendelsesområdene omfatter:
- Utarbeide og evaluere konkurransegrunnlag.
- Oppfølging av kontrakter.
- Oppdage mulig svindel.
- Chatbots for leverandører.
- Identifisering av kostnadsbesparende tiltak.
- Forutsi fremtidige anskaffelsesbehov.
Foreløpig har KI størst potensial for å effektivisere repetitive oppgaver. Det vil frigjøre kapasitet hos innkjøpere, som i stedet kan fokusere mer på aktiviteter med høyere verdi og foreta strategiske vurderinger.
Etter hvert som KI fortsetter å utvikle seg, forventes det enda bedre effektivitet i gjennomføringen av anskaffelsene og ikke minst bedre varer og tjenester.
Kunstig intelligens kan erstatte ekte dumhet i offentlige innkjøp.
KI-arkivering: Treffer på 96 prosent
