Kunstig intelligens (KI) bergtok i året som gikk mange med de store sprangene teknologien viste. Med det fulgte lovprisninger, som at dette var vårt «Promethevske øyeblikk» – et øyeblikk like skjellsettende som da menneskene oppdaget ilden. Men det fulgte også advarsler om at KIs nye kapasiteter stiller samfunnet overfor et Oppenheimer-øyeblikk – et øyeblikk da teknologi med kapasitet til å ødelegge verden slippes løs.
Selskapene som har stått for den senere tids utviklingen av KI, kan på flere måter sies å ha lånt Facebooks tidligere slagord – «move fast and break things». Likevel, vel inn i 2024, har verken de største lovnadene eller advarslene blitt virkelighet. I stedet fremstår 2024 som året da KI møter virkeligheten og det etablerte samfunnets motstandskraft. Rettssystemet har for tiden en rekke saker om KI til behandling, og utfallet av disse sakene vil påvirke både samfunnets og KIs retning videre.
Opphavsrett
Året 2024 ble innledet med New York Times' søksmål mot Open AI, utvikleren av Chat GPT, hvor kjernen er New York Times' påstand at Open AI har ulovlig brukt New York Times åndsverk. Dette illustreres for eksempel der Chat GPT på brukernes forespørsler (prompter) produserer tekster som er svært like New York Times' åndsverk. Tilsvarende saker er under oppseiling for KI som generer bilder. Bildegenerende KI, som Midjourney, kan på brukeres forespørsler produsere bilder av for eksempel Batman og Joker– som det ikke var klart om leverandøren hadde rettigheter til.
Siste ord i disse sakene er ikke sagt på lenge, og disse sakene er ikke de eneste KI møter i 2024. Regulatoriske organer, som konkurransemyndighetene, har fattet interesse for hvordan KI har blitt utviklet, og Federal Trade Commission, EU-kommisjonen og britiske myndigheter snuser på om utviklerselskapene kan ha brutt konkurranseregelverkene i henholdsvis USA, EU og Storbritannia.
Risikoer
De rettslige utfordringene for KI slutter ikke med dette. Mens EU i 2024 holder på å ferdigstille det omfattende nye regelverket for kunstig intelligens kalt AI Act, som regulerer KI brukt i eller mot europeiske borgere, har EU-kommisjonen begynt å ettergå teknologiselskaper som leverer store, dels KI-drevne løsninger – som Alphabet, Apple og Meta, basert på det eksisterende regelverkene i EUs Digital Markets Act og Digital Services Act. Dette gjøres dels i lys av de risikoer det blir tydeligere og tydeligere at KI stiller samfunnet overfor. Risikoene KI stiller verden overfor, har allerede nådd toppen av den årlige risikooversikten til World Economic Forum.
Risikoen tar flere former: Såkalte Deepfakes, naturtro digitale frembringelser av kjente politikere, vil kunne påvirke mange av de store demokratiske valgene som skal gjennomføres i 2024. Deepfakes truer også med å undergrave verdigheten til kvinner verden over i frembringelsen av falske nakenbilder, som artisten Taylor Swift (kanskje) er det mest kjente, men ikke det eneste, offeret for.
Sånn skal generativ KI se ut – ifølge Elon Musk
KI har møtt virkeligheten
Under disse problemene ligger både KIs potensial og risiko – som vi som samfunn ennå ikke fullt ut forstår eller har tatt inn over oss. Vi er som samfunn ennå ikke gode nok til å forstå hvordan KI vil endre samfunnet. Men KI har møtt virkeligheten, og utfallet av de mange rettslige prosessene vil kunne illustrere hvordan utviklingen av KI kanskje har skjedd så fort at det ikke har tatt hensyn til det bestående: New York Times' søksmål vil, dersom New York Times får medhold, vise hvordan KI gjør inngrep i privat eiendomsrett til åndsverk; myndighetenes granskninger kan kaste lys over i hvilken grad de store teknologiutviklerne har innrettet seg etter eksisterende regelverk, og hvordan vi som samfunn løser deepfake-problematikken vil påvirke alt fra demokratiske prosesser og nyhetsformidling til befolkningens følelse av trygghet og vern om sitt privatliv og integritet.
Kanskje er 2024 året da KIs tekniske kapasiteter ikke skaper like mye forundring som i fjor (selv om den tekniske utviklingen fortsetter med styrke), og kanskje vil 2024 preges av at KI møter motstand fra det bestående. Ser vi tilbake på hvordan musikkbransjen er blitt endret som følge av digitaliseringen av musikk de siste 20 årene, innebar de første årene relativt «lovløs» distribusjon og bruk av digital musikk, før plateselskapene slo tilbake rettslig mot Limewire, Napster, Pirate Bay med flere.
I kjølvannet av det vokste nye forretningsmodeller for digital musikk, som Spotify, fram. Kanskje er KI nå inne i en lignende fase – overgangen fra en første «lovløs» fase til nye og rettslig bærekraftige forretningsmodeller?
Rapport: Google utvikler KI som kan surfe på nettet helt på egen hånd
