Med EUs nye KI-lov som eksempel ser vi hvordan lovgivning kan fostre innovasjon. Denne loven peker mot en fremtid der både privat og offentlig sektor må gripe muligheter for å utvikle og bruke ansvarlig kunstig intelligens (KI).
Så selv om Brekke har rett i at privat sektor må gjøre mer, kan man ikke glemme at mye av verdiskapningen i Norge skjer i samarbeid med det offentlige.
Voldsomme muligheter
Offentlig sektor spiller en avgjørende rolle i dette landskapet. Gjennom å omfavne KI kan vi effektivisere og forbedre tjenester på måter som tidligere var utenkelige. For eksempel har Estland, en pioner innen digitalisering, integrert KI i offentlige tjenester for å øke effektiviteten og kutte ned byråkrati. Dette har ledet til raskere og mer tilgjengelige tjenester for borgerne. Norge har mye å lære her.
Norge står ved en kritisk korsvei. Våre valg nå vil bestemme vår posisjon i en teknologidrevet fremtid. Vi ser allerede hvordan KI endrer sektorer som landbruk og transport. KI-styrte systemer i urbant landbruk forbedrer matproduksjon ved å optimalisere vannbruk og forutsi avlinger. I transportsektoren hjelper KI til med å analysere og forbedre trafikkflyt, noe som reduserer køer og forbedrer transporteffektivitet.
Norske myndigheter og politikere må ta en lederrolle i denne utviklingen. Det er avgjørende at vi ikke bare følger etter, men setter agendaen for hvordan vi kan bruke kunstig inteeligens til å forme et bedre samfunn. Ved å være proaktive kan Norge sikre at vi utnytter de fulle potensialene av KI, samtidig som vi håndterer etiske, juridiske og sosiale utfordringer som følger med teknologien. Det krever en klar strategisk visjon og engasjement fra de høyeste nivåer i regjeringen.
Digital suksess krever konsulenter
Krever mer enn tomme ord
Da holder det ikke for digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) å si at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke KI innen et gitt årstall. Det kreves mye mer enn det.
Norge må handle raskt for å tiltrekke og utvikle talent og bygge infrastruktur som støtter bred KI-adopsjon. Samarbeid mellom offentlig og privat sektor er nøkkelen til dette. Et eksempel på vellykket samarbeid er «AI4Cities», et EU-finansiert prosjekt der offentlige myndigheter og private selskaper jobber sammen for å utvikle KI-løsninger som møter byenes klimamål.
Det er også kritisk at vi forbereder samfunnet for en aldrende befolkning. KI tilbyr løsninger som kan forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten av omsorgstjenester, noe som er avgjørende for å håndtere fremtidige sosiale og økonomiske utfordringer.
For å øke forståelsen og støtten for KI i samfunnet, må vi investere i utdanning og informasjonskampanjer. Finland gir et godt eksempel med sitt «Elements of AI»-kurs, som øker befolkningens kunnskap om kunstig intelligens.
Vi må gripe denne muligheten. Med et sterkere fokus på samarbeid, innovasjon og utdanning kan Norge lede an i den globale digitale revolusjonen og sikre vår plass i fremtidens teknologidrevne verden.
KI: Hva er viktigst – innovasjon eller beskyttelse?
