Det rådet en avventende, men positiv stemning da regjeringen 26. september la fram den nye digitaliseringsstrategien. Ambisjonsnivået var ikke rent lite, der de stolt kunne meddele at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land i løpet av de neste årene. I tillegg skal Norge være ledende på bruk av etisk kunstig intelligens (KI).
– Å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land er et ambisiøst mål. Men det er realistisk fordi vi vet hva som skal til for å oppnå målet, sa digitaliseringsminister Karianne Tung under lanseringen.
Første anledning til å vise at de mente alvor kom allerede ved lanseringen av statsbudsjettforslaget halvannen uke senere. Det ble en stor skuffelse.
Regjeringens digitaliseringsstrategi har rukket å bli hul allerede før trykksverten har tørket. Bevilgningene til kunstig intelligens begrenset seg til 40 millioner kroner. Det tilsvarer det Microsoft investerer i KI i løpet av en halvtime, hvis man regner om deres investering på 19 milliarder dollar i forrige kvartal.
– Et digitalt mageplask
Ingen nasjonal infrastruktur uten investeringer
Skal vi klare å nyttiggjøre samfunnsgevinsten som ligger i KI og samtidig demme opp for risikoene som kommer, så må vi starte nå. Vi henger egentlig ganske langt etter, hvis vi ser til naboer lenger vest og øst. Canada bevilget nylig 20 milliarder kroner til ulike KI-formål i sitt statsbudsjett. Korrigerer vi for innbyggertall, tilsvarer dette 70 ganger mer per innbygger, enn det regjeringen har foreslått i sitt budsjett.
Regjeringen har som ambisjon å få på plass en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens. Med investeringstakten og tempoet vi ser i næringslivet (med nevnte Microsoft som eksempel), vil det å bygge opp en nasjonal KI-infrastruktur kreve vesentlig større og raskere investeringer enn de 40 millionene som kom i statsbudsjettet til norske og samiske språkmodeller i KI. En god plass å starte ville vært å gi en milliardpakke til utvikling av norsk KI, som IKT Norge etterlyste.
.jpg)
Men er det staten som skal dra KI-lasset i Norge? Det skal de naturlig nok ikke, og brorparten av investeringene i KI-teknologi skal og bør komme fra privat næringsliv. Likevel spiller det offentlige en avgjørende rolle i å regulere og tilrettelegge, ikke minst for å sikre gode rammevilkår for næringslivet. Det hadde regjeringen skjønt i digitaliseringsstrategien – men tydeligvis glemt igjen halvannen uke senere under budsjettfremleggelsen.
Ved å satse friskt på utdanningssystemet og offentlig finansierte forskningsprosjekter, økte rammer for SkatteFUNN og Innovasjon Norge, kan vi få den infrastrukturen vi trenger for en storstilt satsing fra privat næringsliv. Det er fortsatt ikke for sent, men tiden begynner å bli knapp.
Tyngre for Tung
Med fasit i hånd, ser vi at spriket mellom ambisjoner og prioriteringer fra regjeringen var stort. Kunstige ambisjoner gir dessverre ikke en satsing på kunstig intelligens, det er det kun reelle prioriteringer som gjør. Det er fremdeles ikke for sent å rette opp noe av inntrykket i de kommende års budsjetter, men jobben til Karianne Tung blir tydeligvis tyngre enn hva vi trodde for bare noen uker siden.
Synliggjør dilemmaet KI-predikantene hopper over
