KUNSTIG INTELLIGENS

La «De ti oljebud» bli til «De ti KI-bud»

Hvis vi lykkes, kan kunstig intelligens bli motoren som driver oss inn i en ny æra av innovasjon, velstand og bærekraft, men vi risikerer også å feile.

Kunstig intelligens blir stadig utbredt som verktøy i arbeidslivet. I fjor høst la riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fram en rapport om bruk av KI i staten.
Kunstig intelligens blir stadig utbredt som verktøy i arbeidslivet. I fjor høst la riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fram en rapport om bruk av KI i staten. Foto: NTB
Silvija Seres, teknolog, matematiker og investor
20. feb. 2025 - 13:19

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Vi står midt i den fjerde industrielle revolusjonen. Der den første revolusjonen handlet om mekanisering drevet av dampkraft, den andre om masseproduksjon og elektrisitet og den tredje om IT og automatisering, er det nå kunstig intelligens (KI) som leder an som drivkraften bak den fjerde bølgen.

Akkurat som dampmaskinen forandret fabrikken og internett endret kommunikasjon, vil KI fundamentalt endre hvordan vi jobber, skaper verdi og organiserer samfunnet.

Moores lov 

Men det som gjør denne revolusjonen annerledes, er farten.

Tidligere teknologiske skifter strakk seg over tiår. Nå skjer endringene på få år – i noen tilfeller måneder. Dette skyldes først og fremst Moores lov, som spår at datakraften dobles omtrent hvert andre år, noe som akselererer utviklingen i en hastighet vi aldri før har sett.

Silvija Seres, teknolog, matematiker og investor. <span>Foto: John Fredrik Kvalnes</span>
Silvija Seres, teknolog, matematiker og investor. Foto: John Fredrik Kvalnes

Fremtiden med KI er både over- og undervurdert samtidig. Ifølge Amaras lov har vi en tendens til å overvurdere teknologisk utvikling på kort sikt, men undervurdere dens effekt på lang sikt.

Når vi nå snakker om KI, er det lett å la seg fascinere av alt den kan gjøre i dag – fra å generere tekst og bilder til å automatisere komplekse prosesser. Men det er den «deriverte effekten» av teknologien som virkelig kommer til å endre samfunnet.

Vil endre arbeidsoppgavene

KI handler ikke bare om å effektivisere eksisterende arbeidsoppgaver – den vil endre selve arbeidsoppgavene.

Som i tidligere industrielle revolusjoner vil jobber forsvinne, nye vil oppstå, og alle roller vil bli påvirket. KI vil smelte sammen med våre prosesser, beslutninger og verdiskapning på en måte vi knapt forstår i dag.

Den største risikoen i denne utviklingen er ikke at KI gjør feil eller tar over jobber – det er at få aktører kontrollerer de kraftigste KI-modellene. Vi ser allerede tendenser til dette i dag, hvor noen få globale selskaper eier og driver de ledende modellene.

Dette skaper en enorm asymmetri i makt og innflytelse. Når våre beslutninger, kommunikasjon og kunnskap filtreres gjennom KI-modeller vi ikke forstår eller kontrollerer, står vi overfor et dypt demokratisk problem.

Cyviz-topp, Espen Gylvik, er ikke fornøyd med innføringen av et ERP-system. Nå møter han det svenske konsulentselskapet i retten.
Les også

Mener de har overbetalt med millioner for feilslått IT-system

Strategisk verktøy

En datadrevet verden krever modig og bevisst bruk av data. Hvem eier dataene? Hvem trener modellene? Hvem setter grensene for hva KI kan og ikke kan gjøre? Dette er spørsmål vi ikke har gode nok svar på i dag, og vi famler i møte med utfordringen.

En av de største feilene virksomheter gjør i dag, er å behandle KI som et IT-prosjekt. I mange selskaper delegeres KI-initiativ til IT-avdelingen, hvor de ofte stopper opp på grunn av manglende budsjetter eller uklare prioriteringer.

IT-avdelinger kan ikke alene definere strategien for hvordan KI skal forme fremtiden til en virksomhet – den retningen må komme fra toppen.

Samtidig ser vi en forvirring rundt hva en KI-strategi egentlig er. Mange virksomheter tror at det å identifisere 100 potensielle use cases er en strategi. Andre mener at å installere verktøy som Copilot er å ha «en KI-strategi». Begge tar feil.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Schneider Electric lanserer Galaxy VXL UPS
Schneider Electric lanserer Galaxy VXL UPS

En god KI-strategi starter med det unike ved virksomheten – deres data, erfaringer og posisjon i markedet. Det handler om å bruke KI til å forsterke det som allerede er verdifullt og bygge nye forretningsmodeller på toppen av dette.

Vi kan lære av historien: På 1970-tallet utviklet Norge «De ti oljebud» som en strategisk rettesnor for å forvalte oljeressursene. Kanskje er det på tide med »de ti datalovene», der vi erstatter olje med data og forvaltning med KI-modeller.

Fremtiden krever mot

Hvis vi lykkes, kan KI bli motoren som driver oss inn i en ny æra av innovasjon, velstand og bærekraft. Hvis vi feiler, vil den bli nok et verktøy for maktkonsentrasjon og polarisering.

Det haster å ta KI på alvor, og det krever mer kunnskap enn det vi ser ut til å våge og ville. Det er synd, og det er ødeleggende for vår fremtidige konkurransekraft og dermed også vår felles velferd.

Dette landet er bygget på klok bruk av ny teknologi – og nå er det på tide å ta i bruk tidenes største teknologimulighet.

Passordene begynner å bli skikkelig plagsomme for bedrifter, og RSA tror at KI kan spille en rolle i å gjøre hverdagen passordfri.
Les også

Fyller inn passord mer enn seks ganger daglig – nå vil de bruke KI

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.