I et innlegg på Digi tar Jo Erskine Hannay og Michael Alexander Riegler til orde for at innføringen av kunstig intelligens (KI) ikke må bli et mål i seg selv.
De beskriver en frykt for å bli hengende etter, The Fear of Missing Out on AI (FOMAI), som stresser oss vekk fra det som egentlig betyr noe: Hvordan kan vi bruke den nye teknologien til noe nyttig, til å løse problemer og til å skape verdi.
Innføringen av KI bør ikke motiveres av panikk, men gradvis og systematisk gjennom nyttestyring.
Hva er nytte?
Det er vanskelig å være uenig. Men hva er nytte?
«I want AI to do my laundry and dishes so that I can do art and writing, not for AI to do my art and writing so that I can do my laundry and dishes».
Denne tweeten fra forfatter og kunstner Joanna Maciejewska traff åpenbart noe i tidsånden og gikk viralt.
Mens blåruss i økonomiavdelingen og samfunnsøkonomer kan fokusere på nytte i form av effektivisering og økt produktivitet, vil kanskje de som skal bruke KI i sitt daglige arbeid oppleve teknologien som «nyttig» fra et helt annet perspektiv:
Vi blir frigjort fra kjedelige, repetitive oppgaver – noe som kan bidra til et bedre arbeidsliv. Ved at teknologi (som KI) tar seg av de rutinepregede oppgavene, får vi mer tid og energi til å fokusere på kreative, meningsfulle og utfordrende oppgaver. Dette øker ikke bare produktiviteten, men gjør også at vi har det bedre på jobb.
Historien om Hans
Vi i Conteir har, sammen med Semantic lab, hjulpet Oslo kommune med å utvikle en kunnskapsassistent for å besvare spørsmål om rus fra innbyggerne.
Tjenesten, som heter RUSinfo, skal gi kunnskapsbaserte svar på rusrelaterte spørsmål, enten du er rusbruker eller pårørende.
Kunnskapsassistenten bruker mange år med spørsmål og svar fra tjenesten, kunnskapsbasert informasjon om rusmidler og autoritative kilder som Felleskatalogen som kilde.
Av en eller annen grunn fikk assistenten et navn, og navnet ble Hans.
Da Hans begynte i Oslo kommune var kollegaene nysgjerrige på hvem han var og hva han kunne gjøre. Hans viste seg å være ganske smart, han svarte godt for seg på spørsmålene han fikk.
Fem tips for å eie eksamen med KI
Lederen elsket Hans
Av og til bommet han litt på tonen, men kollegaene ga han konstruktive tilbakemeldinger (prompts) slik at han stadig ble bedre.
Likevel ble ikke Hans en superstjerne.
Lederen elsket ham, da han svarte raskt og godt, og kunne effektivisere svartjenesten. (Ikke for å sparke folk, men for å faktisk rekke å svare på alle spørsmålene som rant inn).
Problemet med Hans var at han tok over en oppgave som de ansatte i RUSinfo faktisk likte veldig godt. Å svare på rusrelaterte spørsmål var jo kjerneoppgaven, og kanskje grunnen til at fagkonsulentene hadde tatt jobben?
Hans finner sin plass
Det var imidlertid en annen oppgave fagkonsulentene ikke var like glad i: Å registrere hvert eneste svar de skrev på nettsiden, svarte på i chatten eller telefonen.
I registreringsskjemaet måtte de plotte inn alt fra tema, rusmiddel, om det var en rusbruker eller pårørende som hadde stilt spørsmålet, hva slags råd de ga, og så videre. Du skjønner tegninga.
Så vi bestemte oss for å lære Hans å analysere spørsmål og svar, og rapportere inn disse dataene på vegne av fagkonsulentene. Det var da Hans fant sin plass i systemet. Hele historien om Hans kan du se på YouTube.
– Kan vår felles formue forvaltes av kunstig intelligens?
Nyttig for sjefen, nyttig for meg
Vi tror historien om Hans har et viktig budskap til oss alle: Skal vi lykkes med innføringen av KI bør vi både fokusere på nytte for arbeidsplassen og nytte for den enkelte bruker.
Vi som jobber mye med helsetjenesten ser dette tydelig: Det er ikke først og fremst KI-systemer som stiller diagnoser eller foreslår behandling som vekker begeistring.
Det er løsningene som tar bort de kjipe oppgavene. Som å skrive notater, sende henvisninger eller planlegge turnus.
Mindre skeptiske til å leke med KI
Noen siste ord om nyttestyring: Det er vanskelig å definere nyttige bruksområder for KI uten å kjenne til teknologien, med dens muligheter og begrensninger.
Vi er derfor litt mindre skeptiske til å leke med KI-løsninger i arbeidslivet enn Hannay og Riegler.
Selv om du ikke har et klart mål med hvordan du skal bruke KI-systemet, kan det være både morsomt og lærerikt å teste teknologien. Og kanskje kommer de gode ideene til hvordan du kan bruke det til noe nyttig når du blir bedre kjent med teknologien?
Deler du bedriftens data med alle?
