Det danske politiet meldte nylig at de må si opp hver tiende IT-medarbeider fordi lisenskostnader knekker ryggen på avdelingen. Tidligere har også Region Hovedstaden i Danmark varslet oppsigelser av opptil 150 personer av samme årsak. Jeg blir overrasket om dette ikke er en bekymring også her hjemme.
Før var det enklere å holde kontroll på lisenser og forbruk. I dagens multisky-verden kreves spesialisert kunnskap for å unngå at midlene som skulle skape konkurransekraft, forsvinner i et bunnløst sluk av driftskostnader.
Vi må derfor stille spørsmål ved denne utviklingen. Hva må du gjøre for å sikre at det fortsatt finnes midler til innovasjon? Vårt svar er fri programvare.
IT-kostnadene øker
Forretning og digitalisering er to sider av samme sak. Det er forutsetningen for å lykkes i fremtiden, men tas det høyde for dette når budsjettene fastsettes?
Ifølge Gartner vil IT-kostnadene øke med 9 prosent i 2025, drevet av utgifter til lisenser, maskinvare, sky-miljøer og datasentre. Dette legger ytterligere press på budsjettene og reduserer handlingsrommet for investeringer i innovasjon, kunstig intelligens og andre teknologier som er avgjørende for fremtidig konkurransekraft. For mange IT-avdelinger betyr dette at ressurser bindes opp i drift i stedet for nyutvikling og innovasjon.
Det hjelper lite med leverandører som anbefaler deg å kjøpe lisenser tidlig for å unngå ytterligere prisøkninger. Ved å følge den runddansen øker du bare avhengigheten av få leverandører. Innlåsing og monopol har sjelden vært bra.
Bedre kontroll med fri programvare
Når du digitaliserer med fri programvare, får du større fleksibilitet og bedre kostnadskontroll, samtidig som du unngår store lisensutgifter. I tillegg får du økt kontroll over egne systemer og større makt til å hive ut leverandører som ikke leverer på sine løfter og forpliktelser.
Fri programvare gir også økt sikkerhet. I motsetning til proprietære systemer, hvor kildekoden er lukket og vanskelig å granske, er en tilgjengelig kildekode noe som reduserer risikoen for skjulte sikkerhetshull og bakdører.
I tillegg muliggjør fri programvare deling av innovasjonskostnader. Dette er noe offentlig sektor har begynt å utnytte, men potensialet er langt fra fullt ut realisert. Også privat næringsliv kan dra nytte av å dele visse innovasjonskostnader. Vi ser for eksempel at europeisk bilindustri samarbeider om felles programvareutvikling for å redusere kostnader og opprettholde konkurransekraften.
Det finnes mengder av ferdige løsninger basert på fri programvare for integrasjoner, databaser og digitale arbeidsflater som fungerer vel så bra som proprietære løsninger. Ved å gå bort fra monolittiske og leverandøravhengige systemer, kan IT-avdelinger frigjøre betydelige ressurser og samarbeide om vedlikehold og utvikling, noe som gir store besparelser.
Alt skal deles
I Sveits har de innført en lov under parolen «Public Money – Public Code». Det innebærer at all utvikling betalt med skattebetalernes penger, skal ende opp som tjenester bygget med fri programvare som flere kan dra nytte av.
Flere slike initiativ er på gang i Nederland og i enkelte tyske delstater. Vi bør også vurdere hvordan norsk politikk kan tilrettelegge for økt bruk av fri programvare i offentlig sektor og næringsliv, slik at vi reduserer vår avhengighet av globale teknologigiganter og kan frigjøre midler til mer innovasjon.
Dette vil i tillegg styrke Europas digitale suverenitet og gjøre oss mer selvforsynte, noe som er særlig viktig i en tid preget av usikkerhet. Kunstig intelligens og annen ny teknologi skaper store muligheter for ny innovasjon, la oss velge en vei som legger til rette for det. La fremtiden ligge i våre egne hender.
Britene vil tøyle Microsoft og Amazon
