Debatten om Helseplattformen raser fortsatt. Teknolog Silvija Seres argumenterer i et dabattinnlegg i Digi for å flytte diskusjonen vekk fra enkeltsystemer og over på å sikre en felles nasjonal dataplattform for norske helsedata.
Etter å ha jobbet med og for primærhelsetjenestene over lengre tid, er vi bekymret for at et ensidig fokus på dataplattform vil bidra til at vi overser andre viktige utfordringer i en allerede presset helsesektor.
Flere utfordringer i helsesektoren
Seres skriver at spørsmålene i debatten om Helseplattformen ikke er de riktige spørsmålene å stille. Hun spør i stedet om hvorfor det ikke finnes en felles nasjonal dataplattform for helsedata. Men er det egentlig det riktige spørsmålet?
For å vite om det er riktig spørsmål, må vi vite hva som er helsetjenestenes problemer i dag. Akkurat det begynner å bli velkjent: Økt etterspørsel etter helsetjenester, færre i arbeidsfør alder og at det blir stadig vanskeligere å få tak i kvalifisert personell. Det er utfordringene.
Vi som jobber med digital teknologi innenfor helsetjenestene, bør deretter spørre oss selv hvor vi kan bidra mest og best.
Overordnet er det to store mangler for effektiv pasientbehandling vi bør fokusere på å løse:
- Helsepersonell har for dårlig tilgang på helsedata
- Helsepersonell har for lite brukervennlige IT-systemer
Enige om behovet for datatilgang
Seres tar opp det første punktet på en god måte. Det er åpenbart behov for enklere tilgang til helseopplysninger på tvers av vårt fragmenterte helsevesen.
Det kan løses med ett felles system på tvers av tjenesten: fastleger, kommuner og sykehus. Alternativt kan det løses med felles prinsipper, felles standarder og felles komponenter innenfor sektoren. Vi mener sistnevnte er en bedre strategi. Uavhengig av løsning er et felles «fundament» en god beskrivelse på dette.
Heldigvis er Norsk helsenett og Helsedirektoratet, sammen med oss i sektoren, godt i gang med å bygge fundamentet – uten å kreve at alle bruker samme system. Isteden baseres fundamentet på nasjonale strategier som at utveksling av data skal skje på det internasjonale HL7 FHIR-formatet gjennom standardiserte programmeringsgrensesnitt.
La oss lage et Altinn for helse
Nasjonale tjenester for deling av journaldokumenter, prøvesvar, kritisk informasjon, måledata og legemidler er under utvikling – flere av dem er tatt i bruk. Parallelt ivaretas felles behov gjennom tjenester som HelseID, Persontjenesten og Personvern og tilgangsstyring.
Felles rammeverk
Arbeidet med et felles tillitsrammeverk for deling av helseopplysninger på tvers, har vært et viktig gjennombrudd for deling av helseopplysninger. Nasjonale tjenester og komponenter utvikles stegvis og tas i bruk av sektoren etterhvert som de utvikles.
Seres argumenterer for at vi trenger et fundament før vi bygger etasjer, og så vidt vi kan se er arbeidet med fundamentet godt i gang.
Men å vente på ferdigstilling av fundamentet, er å la alle de som allerede bor i gamle hus, vente på etterlengtet dekning av grunnleggende behov samtidig som de roper høyt om farene de ser hver eneste dag.
En felles nasjonal dataplattform alene vil ikke løse deres problemer.
Dataplattform gir ikke brukervennlighet
Rundt 400.000 jobber i helsesektoren i Norge. De aller fleste av dem bor i hus uten fundament – hus som ikke har vært vedlikeholdt på flere tiår.
Dette er personell som bør bruke mest mulig av tiden sin på pasientbehandling og minst mulig av tiden sin på å dokumentere i IT-systemer. Samtidig er det viktig at helsedataene som registreres, er av høy kvalitet, slik at de gir verdi for pasientbehandlingen og mulighet for kontinuerlig læring fra og i sektoren.
For å oppnå dette må systemene være svært effektive å bruke. Seres argumenterer for at «mange helsearbeidere står uten nødvendig opplæring i å bruke nye systemer effektivt».
Sendte klar beskjed til sabotører: – Vi vil se dere
Vi mener at manglende opplæring ikke er problemet og at vi heller må vri fokuset over på brukervennlighet: Vi må diskutere hvordan helsesektoren får intuitive, forståelige og hjelpsomme digitale verktøy.
Det er dessverre ikke slik at helsesektoren kjennetegnes av dette i dag. Sykepleien har kartlagt at sykepleiere bruker nærmere to arbeidstimer daglig i sitt journalsystem.
Diskusjonen om Helseplattformen har vist hvor sentral brukervennlighet er for å realisere forventede gevinster, blant annet gjennom behovet for ekstratildeling på 200 millioner kroner og opprettelse av et eget program for brukervennlighet.
Det betyr at det er verdi i å diskutere enkeltprosjekter, fordi det fører til konkrete tiltak for å sikre nødvendig gevinstrealisering i tjenestene.
Gi helsepersonell det de trenger
Samtidig vil det bekymre oss om debatten om Helseplattformen reduseres til et spørsmål om nasjonal dataplattform. Det kan avlede oss fra det viktige arbeidet om å sikre helsepersonell systemer som er i tråd med tiden vi lever i.
Viktig arbeid knyttet til å modernisere journalsystemene i helsetjenestene bør ikke stoppes opp eller settes på pause.
Vi snakker tross alt om hvorvidt de 400 000 folkene vi har desperat behov for, kan få systemer som har samme høye kvalitet som vi er vant til ellers i samfunnet. Systemer som er effektive, forebygger feil og er responsive og behagelige å bruke.
Vi snakker om ting de aller fleste tar helt for gitt.
Ny undersøkelse: Stor misnøye rundt Helseplattformen
