Flere kommuner strammer inn bruken av nettbrett, fordi den etter deres mening står i veien for læring. Det er for det første ikke kunnskapsbasert. Men verre, teknologiskepsisen som råder nå kan hindre barna våre i å bli forberedt på den digitale verden som møter dem.
«Penn og papir»
Osloskolen har fra 1. januar besluttet at det ikke lenger er et mål at alle 1. og 2.-klassinger skal ha egen Ipad. Det åpnes også for at dette kan gjelde de eldre trinnene etter hvert. Ødelagte Ipader vil ikke bli erstattet, og tilgangen blir dårligere. I mange andre norske kommuner har de gjort lignende vedtak.
«Penn og papir» er viktig i mange fag, og det må selvfølgelig være en balanse.
Men vi er redd dette er starten på en serie beslutninger, drevet frem av en unyansert debatt med fokus på problemer, teknologifrykt og mer følelser enn fakta. Vi vil advare mot innstramminger som gjør at skolen havner i motsatt grøft, og at vi ikke forbereder ungene våre på den virkeligheten de møter.
Digitale klasseskiller
Lavere ambisjoner om digitale læremidler kan dessuten føre til at de ressurssvake, som ikke har digitale muligheter hjemme, vil henge etter fra dag en. Det kan være starten på digitale klasseskiller i skolen allerede fra 1. klasse.
Statsminister Jonas Gahr Støre omtalte skjerm og teknologi flere ganger i sin nyttårstale – alle med negativt fortegn. Et av de var at det skal satses mer på papirbøker, ikke i tillegg, men på bekostning av det digitale: «Når papirbøker kommer inn, er det noe som må ut». Det er synd våre ledende politikere skaper forenklede sammenhenger som ikke deres eget skjermutvalg en gang går god for.
KI som eget fag
KI vil revolusjonere utdanningen, og Norge vil tape terreng mot resten av verden, også innen utdanning av fremtidens kompetanse, hvis vi fortsetter å diskutere mer problemer enn muligheter.
_logo.svg.png){kind=logo}
Med riktig bruk av teknologi vil vi lære mer, med bedre forståelse, langt raskere. Engasjementet og trivsel vil øke, de svake vil ta igjen resten raskere, og lærere vil kunne jobbe mer effektivt, med mere tid til hver elev.
For mye total bruk av skjerm for barn og unge, må ikke kompenseres ved at man kutter ned på den målrettede pedagogiske bruken i skolen, fordi man ikke får gjort noe med det som er foreldrenes ansvar utenfor skolen.
Bruk av mobil er en annen debatt
Diskusjon om mobiltelefon i skoletimene, utenfor et undervisningsopplegg, er en helt annen debatt enn bruk av pedagogiske digitale læremidler.
De samme debattene foregår i mange land nå, men andre land er mer offensive. Sverige har f.eks. allerede etablert KI som valgfag i videregående skole fra høsten 2024. I Norge har vi ikke startet planleggingen (selv om IKT Norge har foreslått dette for 12 måneder siden)
Utdanningen vil nå gjennom en historisk stor transformasjon, og dette må ledes og gjennomføres av skolene, lærerne, og med foreldrenes støtte og involvering som er de viktigste sponsorene for prosjektet. Derfor er det avgjørende med mer ressurser og etterutdanning av lærene, større budsjetter for læremidler, og langt mer involvering av foreldre fra dag 1. Dette er av gjørende for å bruke kombinasjonen av analoge og digitale læremidler best mulig for å sikre utdanningen i Norge.
For å avslutte med et sitat fra statsministerens nyttårstale:
«Fremtiden til Norge er ikke oljen på havbunnen eller pengene i oljefondet. Fremtiden sitter på skolebenken.»
Søkerlisten til Forsvarets IT-toppjobber klar: – Nytt at så mange kommer fra privat sektor
