De fleste av oss har erfart de øyeblikkene med tvil og sammenligning når vi ser på andres sosiale mediekontoer. Fra naboene som nyter ferien i Spania til kompisen din som nettopp har fått drømmejobben.
Noen ganger kan sosiale medier få oss til å tenke at andre mennesker lever mye bedre liv enn oss selv. For mange tenåringsjenter fører det til helseutfordringer. Selv i et lite land som Norge skriver jenter i aviser om hvordan Instagram og sosiale medier gjorde spiseforstyrrelsene deres mer alvorlige.
Nylige avsløringer av en rekke dokumenter utgitt av Wall Street Journal viser at de dessverre ikke er alene om det. I stedet kommer det frem at Meta (tidligere Facebook) har visst at Instagram er dårlig for tenåringsjenters psykiske helse, og det uten å gjøre noe. Skal vi la dem fortsette med det?
Påvirker unges psykiske helse
Det er ikke første gang Meta har fått gjennomgå. Selskapet som nå eier Instagram og WhatsApp, har tidligere blitt kritisert for å utøve innflytelse på brukernes holdninger. Flere studier har vist hvordan blant annet Facebook kan påvirke oss, til og med politisk. For ikke å snakke om Cambridge Analyticas rolle i presidentvalget i 2016. Facebooks egne eksperimenter mellom 2010 og 2012, kalt «velgermegafonen», viste hvordan algoritmene deres bidro til å øke valgdeltakelsen med 340.000 stemmer i USA. Disse plattformene har med andre ord ikke bare en innvirkning på hvordan vi kommuniserer, men også hvordan vi tenker og hva vi gjør.
På Instagram er det særlig tenåringsjenter som blir negativt påvirket. Facebooks lekkede materiale viser til intern forskning over 18 måneder som konkluderte med at Instagram forverret kroppsbildet hos én av tre tenåringsjenter. Et klart flertall (66 prosent) av dem opplever dessuten negativ sosial sammenligning. Det ble dessuten påpekt at Instagram førte til at mange tenåringer ble mer deprimerte og engstelige.
Dette er imidlertid ikke noe nytt. Flere studier har vist til at tiden brukt på sosiale medier gjør unge mennesker mer utsatt for å utvikle psykiske problemer, føle seg ensomme og mer usikre på seg selv. Forskere ved Johns Hopkins University fant at å bruke mer enn tre timer på sosiale medier gir ungdommer økt risiko for å utvikle psykiske problemer.
Siden introduksjonen av smarttelefonen har slike mentale problemer blant tenåringer økt i USA, skal vi tro den amerikanske psykologforeningen. Det er feil å tro at det kan være stort annerledes i Norge.
Penger over mennesker?
Mye av årsaken til den negative tendensen er trolig knyttet til algoritmer. Disse tilpasser plattformen for hver bruker på Instagram med mål om å øke aktiviteten. Med andre ord, hver gang man bruker appen, vil algoritmer forutsi hva slags innhold det er mest sannsynlig at du vil lese og derfor bruker mer tid på. Hvis du har sett på fotball før, får du trolig mer slikt innhold, og slik er det også med spiseforstyrrelser.
Dokumentarer som The Social Dilemma på Netflix, og bøker som Weapons of Math Destruction, har forsøkt å advare oss om disse algoritmenes påvirkning. I sistnevnte understreker forfatteren Cathy O'Neil at det som gjør plattformøkonomier så verdifulle, er prediksjon i seg selv; å vite hvilke velgere som kan overbevises og hvordan man når dem, eller hvordan man velger de riktige reklamene for de rette tenåringsjentene. For å få til dette trenger Meta mye brukerdata, noe disse selskapene tjener penger på.
I seg selv er det ikke et problem at de tjener penger, heller, men en må være villig til å erkjenne at det er det de er ute etter. Ifølge Wall Street Journal er rekruttering av unge brukere viktig for et selskap med over 100 milliarder i årlige inntekter. Med andre ord, Facebook vil neppe ønske å endre atferd uavhengig av innvirkningen på barn og unge. Det bekreftes gjennom måten selskapet tilsynelatende har forsøkt å holde sin interne forskning skjult for offentligheten så vel som å nekte akademikere og politikere innsyn. Er det ikke på tide å kreve mer åpenhet?
Ønsker ny aldersgrense i sosiale medier
Selskaper må stilles til ansvar
Siden tidlig på 1990-tallet har selskaper som Meta stort sett ikke vært underlagt noen form for ansvar for innholdet på plattformene sine. Dette ser ut til å endre seg, og flere europeiske land har allerede stilt krav til selskapene, det samme har EU gjennom «The Digital Market Act», som skal muliggjøre et felles europeisk rammeverk for å beskytte brukere.
Likevel fokuserer lovgivning stort sett på skadelig innhold på sosiale medier, men utelukker skadelig påvirkning. Det er tross alt slik at et bilde av en atletisk kvinne neppe er skadelig alene, men at en algoritme-basert virkelighet hvor alle er slik, faktisk er det.
Hva kan en så gjøre? En løsning kan ligne det kanadiske lovforslaget C10, en revisjon av kringkastingsloven fra 1991. Den foreslår å regulere algoritmer som gir oss anbefalinger på sosiale medier, som for eksempel gjennom Instagram-funksjonen «discovery». Selv om det ikke er tydelig hvordan dette vil fungere i praksis, kan det bidra til større åpenhet rundt hvordan algoritmer funker og hvordan de påvirker oss.
Et annet alternativ kan være å innføre et lignende system for fjerning av skadelig innhold, der Instagram blir pålagt å omdirigere brukere med risiko for spiseforstyrrelser til andre typer innhold. Tatt i betraktning at Facebook allerede jobber med å identifisere personer som står i fare for selvmord, bør det være gjennomførbart. Dessuten kan politikere pålegge sosiale medier å gi en advarsel når en bruker mer enn en viss tid på plattformen.
På samme måte som vi gjør røykere oppmerksomme på de helseskadelige utfordringene med tobakk, bør vi ikke gi brukere informasjon om de potensielt skadelige effektene av sosiale medier?
Da jeg var 11 og opprettet min egen Facebook-konto, var det første som dukket opp på feeden min, det siste innlegget noen la ut. Nå er det derimot algoritmer som påvirker hva hver enkelt av oss får opp. Da jeg vokste opp hadde jeg ikke smarttelefon, og jeg hadde ikke Instagram eller Facebook. De fleste av oss, så vel som jeg, kan derfor ikke relatere eller vite helt sikkert hvordan disse plattformene påvirker tenåringer, men de nylige avsløringene burde være nok til å slå alarm.
Som svar har Facebook blitt Meta, og de har introdusert tiltak som skal bidra til å redusere skjermtid og forbedre tenåringenes helse. Likevel kan vi ikke etterlate alt ansvar til disse plattformene alene. Denne generasjon tenåringsjenter fortjener å bli hørt, og de fortjener at andre enn private selskaper som lever av klikk, ordner opp for dem.
Slik kommenterer Facebook forskningen på tenåringer og instagram
