DEBATT

Metaverset er egentlig ikke noe nytt

I den første av en serie kronikker om metaverset deler forbrukerteknolog Yngvar Ugland sine tanker om hva metaverset er og ikke er, også satt i en historisk kontekst.

Yngvar Ugland, forbrukerteknolog i DNB og divisjonsdirektør i New Tech Lab, har mange tanker om metaverset som en plattform for samhandling mellom mennesker. Dette forteller han om i en hel serie med kronikker som over de neste ukene blir tilgjengelige på Digi.
Yngvar Ugland, forbrukerteknolog i DNB og divisjonsdirektør i New Tech Lab, har mange tanker om metaverset som en plattform for samhandling mellom mennesker. Dette forteller han om i en hel serie med kronikker som over de neste ukene blir tilgjengelige på Digi. Foto: Stig B. Fiksdal
Yngvar Ugland, forbrukerteknolog i DNB og divisjonsdirektør i New Tech Lab
23. feb. 2023 - 16:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Begrepet metaverset har fylt 30 år og kommer fra Neal Stephensons sci-fi-roman Snow Crash fra 1992. Han beskriver en virtuell verden på siden av den fysiske, hvor man kan leve livet sitt ved siden av, eller istedenfor i, den fysiske verdenen. Det er altså et meta-univers, derav ordet metavers. Begrepet er altså ikke genuint nytt. 

Virtuell virkelighet (Virtual Reality, VR) er en viktig del av Stephensons metavers. Han bruker VR i datidens forståelse av begrepet. Og heller ikke da var det nytt. En av mine favorittdefinisjoner av den mer antikke typen er:

Virtuell virkelighet er en tjueførste århundrets kunstform som kommer til å veve samme de tre store kunstformene fra det tjuende århundret: kino, jazz og programmering.

Vis mer

Ikke bare VR

Men metaverset trenger heller ikke handle om virtuell virkelighet. Jeg mener at Facebooks muligens geniale navneendring til Meta, som sammenfalt med deres annonserte storsatsing på VR, har ført til en stor avsporing av hele metaversdebatten.

Jeg tenker at metaverset handler om å lage et tredimensjonalt internett, hvor vi samtidig må huske å fikse opp i noen ting som ikke endte så bra i dagens todimensjonale internett (inkludert, men ikke begrenset til eierskap til egne data, identitet, etc.), hvor virtuell virkelighet kan være en del av metaverset, men ikke trenger å være det.

Vi fungerer best i tre dimensjoner

Jeg tenker at dagens internett er noe vi sitter og ser på gjennom skjermer. Et tredimensjonalt internett er et internett som vi flytter inn i, altså virtuell virkelighet, eller et internett som kommer ut av skjermene og som blir intelligente omgivelser som er integrert i den fysiske verdenen. Dette kan være i form av augmented reality, tenk Pokemon Go, eller mixed reality, tenk hologrammer.

Vi mennesker er skapt i tre dimensjoner og har et sanseapparat og nervesystem som gjør at vi fungerer best i tre dimensjoner, altså som i det vanlige fysiske rom.

Hvis vi derfor spoler frem – til la oss si år 4000, og ser tilbake på historien de siste 5000 årene, tror jeg vi vil se at det er en bitteliten periode hvor menneskene interagerte med hverandre i to dimensjoner. Både før og etter vil det alltid ha vært i tre dimensjoner.

Jeg ønsker et tredimensjonalt internett velkommen, særlig når internettet kommer ut av skjermene, ikke bare det internettet vi må flytte inn i.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.