– Det er våre felles skattepenger som brukes. De grønneste tilbyderne skal vinne frem, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) da regjeringen la fram sine nye klima- og miljøkrav til offentlige innkjøpere.
Dette er som musikk i mine utålmodige ører.
Vi i IT-selskapet Atea har over flere år etterlyst tydeligere krav til offentlige innkjøpere av våre produkter og tjenester. I februar i år kritiserte også Riksrevisjonen offentlig sektor for ikke å bruke innkjøpsmakten sin i form av 600 milliarder kroner til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Kritikknivået var illrødt og lød «kritikkverdig» i dommen fra Riksrevisjonen.
Det anslås at det finnes om lag 80.000 virksomheter som potensielt kan levere på offentlige anbud. Som du sikkert skjønner, effekten av å stille tydelige klima- og miljøkrav til alle leverandører, kan bli betydelig framover. Også for oss i IT-bransjen.
Kravene må ha kvalitet
Et viktig poeng framover er at kravene som stilles til leverandørene, faktisk bidrar til at man når klimamålene. Bærekraftsarbeid bør og skal baseres på vesentlighetsanalyser, slik at tiltakene har reell effekt. Ofte er det fristende å fokusere på tiltak som er enkle å få til og som er forståelige for kunden – eksempelvis utslippskompensering.
Langt mer krevende er derimot tiltak som går på eksempelvis fossilfri transport i leverandørkjeder og minimering av utslipp i egen drift. Skal man lykkes med å skille leverandørene fra hverandre i anbudskonkurranser, må man i større grad benytte seg av evalueringskriterier.
Strammere innkjøpsmuskel
Kriterier vil kunne skille leverandørene som faktisk jobber strukturert og metodisk med bærekraftsarbeid og dem som kun foretar seg et minste felles multiplum på tiltakssiden.
Evalueringskrav som kartlegger hvordan leverandører jobber metodisk med klima- og miljøhensyn, hvordan de påvirker sine underleverandører, kunder og markedet for øvrig og hvilke effekter arbeidet gir, vil hjelpe innkjøpere med å velge den leverandøren som best kan bistå i arbeidet med utslippskutt – med innkjøpsmuskelen strammet.
Store investeringer
Vi i Atea gjør store investeringer i programmer for innsamling, gjenbruk og resirkulering av utrangert IT-utstyr. I tillegg tilbyr vi programvare som gir virksomhetene innsikt i utslipp, bruker ressurser på å bygge kompetanse og jobber tett med våre partnere for å finne bærekraftige løsninger.
La meg gjøre dette enda litt tydeligere. I løpet av 2021 har vi samlet inn over 600.000 IT-enheter. For å kunne gjøre dette på en god måte, må vi ha gjenbruksskap, transport og fysisk og digital vasking av IT-utstyret. Det blir så tatt en vurdering på våre anlegg av om utstyret kan gjenbrukes, må repareres for å kunne gjenbrukes eller om utstyret skal tas fra hverandre så man kan gjenvinne de ulike komponentene. Alle disse leddene krever investeringer. Investeringer som må lønne seg når vi kjemper om IT-kontrakter hos offentlige virksomheter.
Verdens raskest voksende avfallsstrøm
Elektronisk avfall er verdens raskest voksende avfallsstrøm. I 2021 produserte verden over 60 millioner tonn elektronisk avfall – og mengden vokser stadig. Småelektronikk, som blant annet mobiler og PC-er, utgjør 40 prosent av alt elektronisk avfall. Derfor er det helt avgjørende at det ikke bare er pris som er det avgjørende kriteriet når vi deltar i anbudskonkurranser. Det må lønne seg å tilby klima- og miljøvennlige produkter og tjenester – også i IT-bransjen.
Nå er det tre ulike forslag til hvordan lovendringen skal se ut i praksis. Fristen for høringsinnspill er satt til 8. mars 2023, og vi er allerede i gang med vårt høringsinnspill til Vestre. Dette er et fabelaktig steg i riktig retning, og nå trenger vi at lovendringen gjennomføres på en slik måte at den ikke gir rom for unnasluntring eller utnyttelse av gråsonetilfeller.
Takk for bidraget så langt, du hører fra oss igjen, Jan Christian!
Ny anskaffelse i Forsvarets gigantprogram
