Denne kommentaren ble først publisert i mai i fjor hos IKT-Norge, men er hentet frem for nye lesere etter at Waterhouse gikk ut mot denne digi-saken på Facebook: Viktig dom i Danmark: Telenor og Telia trenger ikke å utlevere navnene til nedlastere av opphavsbeskyttet materiale
En viktig prinsipiell avgjørelse i Høyesterett har i VG, TEK og andre medier blitt til at Telenor «slipper å avsløre piratnedlastere», det er synd men samtidig symptomatisk for denne debatten at det blir vinklingen.
Denne debatten og rettsprosessen handler ikke om å håndheve opphavsretten eller ikke, dette handler om hvilke metoder det er greit å ta i bruk i en rettsstat. Rettighetshavere ønsker å vri debatten til at internettleverandørene nekter å bistå og nå slipper unna, virkeligheten er at dette handler om personvern og at leverandørene gjennom lov er pålagt en taushetsplikt.
Og fokus Høyesterett har bekreftet både dette og at terskelen for utlevering av sensitiv informasjon skal henge høyere enn den har gjort til nå og rettighetshaverne ønsker.
IKT-Norge og Forbrukerrådet er klare på at personvern og rettstatens prinsipper også skal ivaretas på internett, og ikke settes til side slik rettighetshaveres fremstøt i praksis tar til orde for. Dette ble bekreftet av Høyesterett når norske internettleverandører i regi av Telenor anket det opprinnelige pålegget om å utlevere informasjon om bredbåndskunder til Njord advokater.
Vi sendte også et støtteskriv til Høyesterett hvor vi sammen begrunnet hvorfor terskelen må ligge langt høyere enn rettighetshaverne ønsker og rettsstatens prinsipper ikke kan settes til side.
Vinklingen i de forskjellige overskriftene om Høyesterett er ikke direkte feil, men kan likevel være misvisende. Høyesterett har bekreftet lovgivers intensjon med en tilstrekkelig høy terskel for når personlig informasjon kan utleveres ved mistanke om ulovlig nedlasting.
Den noen kan være abonnenten eller noen kan være noen andre, barn, nabo, en gjest, etc. og med andre ord er det ikke mulig å koble mistanke om ulovlig nedlasting til abonnenten.
IKT-Norge har jobbet med dette saksfeltet i mange år, selvsagt ikke fordi vi ønsker å støtte krenkelser av opphavsretten. Vi mener opphavsretten ikke skal krenkes, men fordi viktige prinsipper og rettigheter står på spill med både kravene fra og metodene rettighetshaverne har tatt i bruk.
Det er bekymringsverdig når Torben Thorup Jørgensen i Scanbox sier til VG at «– Vi er svært skuffede og vil nå vurdere hvilke muligheter vi har for å håndheve opphavsrett mot ulovlig distribusjon», fordi det han har blitt hindret i å sende truende brev basert på løse mistanker. Det er bekymringsverdig fordi om Høyesterett hadde kommet til en annen konklusjon ville det være å kaste til side grunnleggende prinsipper om personvern og åpen for et grunnløs mistanke, bevisst villedning og trusler fra rettighetshavere slik vi har sett Njord advokater nylig har stått bak.
Det er flere alvorlige problemer med metoden Njord benyttet, bla omgikk de tre sentrale premisser for Stortingets endring av åndsverkloven i 2013 for å kunne utlevere informasjon:
- Kravet om at handlingen må være opplagt ulovlig. For mange forbrukere fremstår de ulovlige tjenestene, for eksempel Popcorn Time, så lik de lovlige at det ikke opplagt at de benytter en ulovlig tjeneste. Dette gjelder både å se film og bidrag til tilgjengeliggjøring. De færreste forbrukere er kjent med at programvare som for eksempel Popcorn Time fungerer slik at de kan bidra til å tilgjengeliggjøre en film til andre samtidig som de selv ser den.
- Kravet om betydelig omfang ble reist for å sikre at det var personer som systematisk, og gjerne med kommersielle hensikter, krenket opphavsretten. Njords praksis viser tydelig at dette ikke er fulgt opp, og krav rettes mot enkelt forbrukere der det ikke kan dokumenteres har drevet med ulovlig fildeling i betydelig omfang.
- Kravet om varsling til personvernmyndighetene før innsamling av ip-adresser. Kravet skal sikre at norske myndigheter kan føre nødvendig tilsyn med aktører som behandler sensitiv informasjon om privatpersoner. Njord har omgått dette gjennom sin aktivitet fra Danmark og har ikke varslet Datatilsynet i Norge/Danmark om sin aktivitet.
Masseutsendelsen av brev til norske internettbrukere synes først og fremst å ha som mål å skremme dem til å inngå et forlik og betale et betydelig beløp på bakgrunn av tvilsomme krav, og i dette tilfellet påstand om at de har sett en film fra en ulovlig kilde, og i tillegg pådra seg risiko om ytterligere tiltak fra Njord Law Firm.
Oppsummert betyr dette at Njords advokater på vegne av rettighetshavere ved første mulighet bekreftet worst case-scenarioet vi advarte regjeringen mot før sist endring av åndsverkloven ble vedtatt.
Vi er veldig fornøyde med at Njords useriøse aktivitet blir stoppet, at det går en så tydelig beskjed til rettighetshaverne og at terskelen blir lagt høyere. Vi forventer at rettighetshavere opptrer seriøst og respekterer både personvern og rettsstatens prinsipper.
