Telenor har en markedsandel i Nord-Norge på hele 61 prosent. Dominansen er også stor i grisgrendte strøk, hvor selskapets markedsandel er på 45 prosent. Samtidig er Telenor uten sammenligning det dyreste selskapet i Norge – og forbrukere kunne redusert mobilregningene med nesten 600 millioner kroner gitt at de betalte Telia- eller Ice-priser.
Som mobilbrukere har vi stor glede av høy fart og god dekning i norske mobilnett. På den andre siden er norske mobilpriser betydelig høyere enn i andre europeiske land, og det gjelder særlig Telenors priser. Ifølge tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) hadde selskapet en månedsinntekt for ordinære mobiltjenester på 314 kroner eks mva. pr privatkunde i andre halvår 2023. Dette er 129 kroner mer enn Ice og 51 kroner mer enn Telia.
I store deler av landet er det tre mobilnett med omtrent like god dekning. Slik er det ikke i Nord-Norge og i mer spredt befolkede områder. Her gjør Telenors dekningsfordel at selskapet ofte er det eneste reelle valget for mange. Ifølge en rapport Analysys Mason utarbeidet for Nkom, så har Telenor eksempelvis 70 prosent flere basestasjoner enn Telia i Nordland.
Mangelen på valgfrihet kommer med en betydelig kostnad for de 560.000 privatkundene som benytter Telenors mobilnett i disse områdene. Av disse igjen er det trolig rundt 500.000 kunder med SIM-kort fra Telenor, og som kunne spart 1100 kroner i året hvis konkurransen hadde vært like god som i resten av landet.
Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at det skal satses på en kraftig forbedring av mobildekningen i hele landet. Her er vi opplagt ikke i mål. Vi forventer da også at dette blir tema når Stortinget skal behandle forslaget til ny ekomlov, som digitaliseringsminister Karianne Tung la frem i vår.
For som regjeringen skriver, så er «lovens formål (…) å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige, sikre og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester ved å legge til rette for effektiv bruk av ressurser og bærekraftig konkurranse.»
Det er store kostnader forbundet med å bygge og drifte mobil infrastruktur i grisgrendte strøk. Myndighetene og mobiloperatørene bør derfor se til andre nordiske land hvor mobiloperatører har gått sammen om utbygging av mobilnett områder hvor dette er spesielt dyrt, men hvor selskapene fortsatt konkurrerer med egne tjenester. Uten tilsvarende tiltak vil Telenors dominans trolig fortsette i lang tid - med den kostnaden det får for mobilkunder i Nord-Norge og i de mindre befolkede områdene i landet.