I en verden der cybertrusler vokser raskere enn noen gang før, kan kunstig intelligens (AI) være nøkkelen til å sikre vår digitale eksistens.
Tenk deg et verktøy så kraftig at det kan transformere hele landskapet av cybersikkerhet og skape et nesten uovervinnelig skjold mot angrep fra teknologigiganter og fiendtlige nasjoner. AI-teknologi har det enorme potensialet til å forsterke nasjonens digitale sikkerhet og gjøre oss rustet for en ny æra av cybertrusler.
En kunstig intelligens-detektiv
Forestill deg en digital detektiv så sofistikert og lynrask at den kan oppdage angripere og spioner i sanntid. En AI-løsning som kan analysere trusselmønstre, beskytte sensitiv informasjon og tilpasse seg nye utfordringer på en måte vi bare kunne drømme om tidligere.
Det som før var science fiction, er blitt virkelighet. Vi står ved inngangen til en banebrytende tidsalder. Kunstig intelligens, en gren av informatikk som utvikler maskiner og systemer for oppgaver tidligere forbeholdt menneskelig intelligens, er i ferd med å bli vår sterkeste forsvarer.
Men hvordan kan denne AI-teknologien hjelpe oss med å håndtere de økende truslene fra ulike kilder? Ta for eksempel Tiktok, den populære appen eid av det kinesiske selskapet Bytedance, som har skapt store bekymringer om nasjonal sikkerhet på grunn av sin tilknytning til Kina. Flere norske kommuner, departementer og offentlige etater har derfor tatt grep og krevd Tiktok og Telegram fjernet fra alle tjenesteenheter.
Selv om et slikt forbud kan gi noen umiddelbare fordeler, er det viktig å innse at et forbud mot enkelte apper ikke er en langsiktig eller helhetlig løsning. Istedenfor kan AI-baserte løsninger brukes til å overvåke og kontrollere datatrafikk, samt kartlegge om informasjon blir sendt til uønskede aktører. En slik løsning ville ikke bare løst problemet med Tiktok, men også for andre applikasjoner og digitale plattformer som kan utgjøre en risiko for individets personvern og nasjonens sikkerhet.
Tsetlin-maskinen
Det finnes mange fascinerende eksempler på AI-teknologi som kan styrke cybersikkerheten, og et slikt eksempel er den norskutviklede Tsetlin-maskinen.
En betydelig fordel med Tsetlin-maskinen er at den er mye mer forståelig enn mange andre former for kunstig intelligens, som for eksempel nevrale nettverk. Nevrale nettverk er en type kunstig intelligens som forsøker å etterligne hjernens struktur og funksjon. Vi har sett at nevrale nettverk, slik som ChatGPT, kan utføre imponerende oppgaver, som å bestå programmeringstester eller advokateksamener.
Imidlertid er det nesten umulig å forstå eller tolke hvordan slike algoritmer kommer frem til svarene de gir. Tsetlin-maskinen, derimot, benytter en enklere og mer forklarlig tilnærming basert på regler og logikk. Dette gjør det lettere for mennesker å se hva AI-algoritmen gjør og hvordan den tar beslutninger. For eksempel, innen cybersikkerhet, kan Tsetlin-maskinen raskt oppdage hvor og hvordan skadelig datatrafikk trenger seg inn og dermed bidra til å forhindre eller stoppe angrep. Samtidig kan vi forstå beslutningene som dataprogrammet tar, noe som gjør det mer transparent og tillitskapende.
Norge henger etter
Men for å dra full nytte av AI-programmer til å beskytte Norge mot digitale trusler, må norske myndigheter prioritere forskning som setter søkelys på AI-baserte løsninger for cybersikkerhet. I dag henger vi dessverre etter på den internasjonale scenen, og vi må snu trenden før det får store konsekvenser for samfunnet ved at våre metoder ikke er gode nok til å forsvare. Det Norge trenger, er en målrettet satsing på forskning og innovasjon innen AI-baserte sikkerhetsløsninger.
Med et målrettet fokus kan vi utvikle en norskprodusert AI-sikkerhetsløsning som vil bidra til å forhindre angrep på vår kritiske infrastruktur og beskytte sensitiv informasjon. Samtidig vil det spille en viktig rolle i å utdanne flere eksperter på dette feltet. På denne måten vil den kunnskapen som oppnås gjennom forskningen, bidra til å styrke den norske næringens motstandsevne mot cyberangrep.
Samtidig med å satse på forskning innen AI-basert cybersikkerhet, bør offentlige etater og private selskaper gjennomføre tiltak for å styrke sitt digitale forsvar. Det innebærer å sørge for at ansatte får nødvendig opplæring i hvordan de bør behandle sensitiv informasjon og hvordan beskytte seg selv og organisasjonen i det digitale universet.
Videre må det legges vekt på kunnskapsheving i IT-bransjen, slik at nye, moderne systemer som utvikles i dag, får den nødvendige beskyttelsen. Samarbeid med forskere, eksperter og organisasjoner er her avgjørende for å kunne styrke cybersikkerheten og skape en naturlig overgang mellom forskning, utdanning og næringsliv, noe som igjen vil bidra til å sikre en tryggere digital fremtid for Norge.
Et sårbart Cyber-Norge
Norge er i dag sårbart for cybertrusler fra land som Kina og Russland, med økende bekymringer rundt Tiktok. Men ved å satse på AI-basert cybersikkerhet kan vi styrke vår evne til å forsvare oss mot disse truslene og sikre innbyggernes personvern og digitale sikkerhet.
En helhetlig tilnærming til cybersikkerhet vil ikke bare beskytte mot trusler fra enkeltapper som Tiktok eller Telegram, men også bidra til å bygge et sterkere og mer motstandsdyktig digitalt forsvar for Norge som helhet. Dette er nøkkelen til nasjonens digitale sikkerhet i en stadig mer sammenkoblet verden.
