Det er usikre tider i norsk økonomi. Ifølge Finans Norge har det aldri tidligere blitt målt lavere økonomisk fremtidstro i Forventningsbarometerets historie, som går tilbake til 1992. Resultatet er at forbrukerne er mer sparsommelige med pengene sine. Det skaper usikkerhet hos mange bedrifter, som nå kutter kostnader for å møte en usikker fremtid.
Det som ikke er usikkert, er at digitaliseringen av samfunnet vil fortsette med uforminsket styrke. Jeg vil til og med påstå at det er 100 prosent sikkert. Hvorfor satses det da ikke mer på å utvikle flere nye digitale produkter og tjenester i Norge?
I ferd med å miste grepet?
I august slapp Abelia «Omstillingsbarometeret» for 2022. Her kommer det frem at Norge sakker akterut på digitalisering, at forspranget vi en gang hadde, er i ferd med å glippe, og Norge oppnår sin svakeste posisjon på fem år sammenlignet med andre industrialiserte (digitaliserte) land. Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide går så langt at han konstaterer i en fersk uttalelse at Norge er i ferd med å miste grepet.
Undersøkelsen viser at bruk av ny teknologi og omfanget av digitalisering i bedriftene avtar og at Norge faller på rankingen til en 11. plass – ned fra tidligere plasseringer i teten til en plassering rundt gjennomsnittet. Det er heller ikke lystig lesning at Norge er dårligst i Norden og på en internasjonal 13. plass når det kommer til digitalisering av offentlige tjenester.
Dette er både overraskende og bekymringsfullt for innovasjonstakten og konkurransekraften i næringslivet. Like fullt for den digitale transformasjonen av offentlig sektor, som innen 2025 skal være i mål med strategien Én digital offentlig sektor. At regjeringen ikke lenger har en digitaliseringsminister, og at departementet som skal digitalisere offentlige tjenester, har endret navn fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet, fremstår symbolsk for utviklingen.
I alle bransjer
Toppledere og beslutningstagere, både i offentlig og privat sektor, må ta innover seg at det er de digitale løsningene og ny teknologi vi skal leve av i fremtiden. Det må satses mer på digitalisering i alle virksomheter, uansett bransje, om man vil effektivisere, beholde konkurransekraft eller grepet om kundene. Det er fristende å tro at mange toppledere rett og slett ikke har forstått at vi er midt i den fjerde industrielle revolusjon og at det er nå det må satses på ny digital teknologi.
Utviklingen innen netthandel er et illustrerende eksempel. Virke anslo i sin prognose på tampen av året at november 2022 ville bli den beste måneden for netthandel noensinne. Det er nå butikkene innen vare- og detaljhandel må satse på netthandel om de skal forbli lønnsomme og konkurransedyktige, særlig i møte med internasjonal konkurranse. Samtidig vokser det frem en generasjon «digital natives» som vil utgjøre brorparten av butikkenes kundegrunnlag innen få år.
«Hvorfor gjorde vi ikke mer på netthandel?» er et spørsmål man som toppleder helst vil unngå å stille når digital handel er blitt den foretrukne kjøpskanal og salgstallene stuper.
Høye forventninger
Det er vi som forbrukere som skaper disrupsjon og omveltning. Vi forventer de beste digitale brukeropplevelsene enten vi handler i (nett)butikk, tar utdanning, sjekker selvangivelsen eller søker om foreldrepermisjon. Dette er digitale løsninger som vi forventer er sømløse, personaliserte, effektive og ikke minst trygge å bruke. Om vi ikke skrur opp digitaliseringstakten, kan Norge i verste fall bli et digitalt u-land sammenlignet med resten av den industrialiserte (digitaliserte) verden.
Så tilbake til spørsmålet mitt: Er én krone spart på digitalisering ti kroner tapt i lavere verdiskapning om fem år? Definitivt!
.jpg)
Legger frem over 100 tiltak: Her er de fem viktigste
